Meninger

Før koronakrisen traff oss med orkanstyrke, var det ikke nok designere til å mette markedet. Nå er havet svart for store deler av designbransjen. En undersøkelse Grafill nylig gjennomførte, viste at mange designere er permittert, oppdrag er stoppet eller satt på vent. Konkurser er nærliggende og en generasjon designere kan gå tapt om denne utviklingen fortsetter, skriver DOGAs Tone Bergan og Grafills Lene Renneflott.

For å få liv tilbake i bysentrum må vi tenke nytt rundt hva et sentrum skal være, hva en butikk er, og hvem som skal ha ansvar for revitaliseringen. 

Det seiast at 80 prosent av den bygningsmassen me vil bruke i 2050 allereie bygd. Kvifor bygger me då så mykje nytt? 

Normen om at det er i dei store byane innovasjonen skjer, blir utfordra av små stader som evnar å sjå nærings- og stadsutvikling under eitt. Kreativiteten og mangfaldet blomstrar på bygda. 

Det er val, Norge er i omstilling og det er mange som er opptatt av framtida. Digitalisering og ny teknologi er valkampens buzzord, og det blir like ofte brukt som skremselspropaganda, som for å skape framtidshåp. Men kor mykje har det eigentleg å seie for korleis me lever i 2040, og korleis vil det påverke byutviklinga?

Kronikken ble først publisert i Klassekampen 1.6.2017: Arbeidstakarar i byane er meir produktive enn i distrikta. Korleis bør det påverke by- og distriktspolitikken når oljepengane tar slutt? Her må nasjonale politikarar, arkitektar og byplanleggarar på banen.

Bylivet er sårbart. Da vi en torsdag for noen uker siden ble bedt om å holde oss hjemme, gikk det kraftig utover lokalt nærings- og samfunnsliv. Når myndighetene nå pønsker ut nye krisepakker, bør det øremerkes til bylivet. Satser vi på byliv, redder vi bedrifter og innbyggere samtidig.