Prosjekt: Medisinsk avstandsoppfølging
Oppdragsgiver: St. Olavs hospital HF i samarbeid med Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Møre og Romsdal HF
Utfordring
Det er store utfordringer i helsetjenesten fremover. Både behov, forventninger og muligheter for nye tilbud vil øke. Om vi ikke gjør endringer i måten vi jobber på, vil helsetjenestebehovene etter all sannsynlighet langt overstige våre muligheter til å øke tilbudet. Ser en på St. Olavs hospital alene, så kan en forvente en økning i behovet både for sengeplasser og polikliniske konsultasjoner frem mot 2035. I regionale utviklingsplaner anslås veksten til å være 46% i sengeplasser og polikliniske konsultasjoner vil øke med 60%, forutsatt tilsvarende helsetjeneste som i dag. Det er derfor behov for å utvikle og tilby helsehjelp på nye måter.
Bare på St. Olav gjennomføres i dag 690 000 polikliniske konsultasjoner årlig, dvs. ca. 3000 konsultasjoner hver dag. Om en pasient bruker 2 timer på reise/venting i snitt, går det med ca. 1000 «arbeidsdager» hver dag. Antallet polikliniske konsultasjoner er forventet å øke med 65% fram til 2035. Det sier seg selv at her er man helt nødt til å utvikle og tilby helsetjenester på nye måter og at gevinstpotensialet er stort. Medisinsk avstandsbehandling gir mulighet for en mer fleksibel og tilpasset helsetjeneste, med bedre mulighet for mennesker til selv å mestre eget liv og egen helse, samt en bedre ressursbruk i tjenestene.
Helseregion Midt-Norge er pilot for den nasjonale Helseplattformen og på mange områder langt framme i arbeidet med fremtidens helsetjeneste. Dette kan være en meget egnet region for å gå utforskende til verks i arbeidet med medisinsk avstandsoppfølging.
Prosjektet har god forankring og organisering, på tvers av HF-ene, med tverrfaglige ressurser satt av. Det er innovasjonsrådgiverne i HF-ene som er i spissen, men med fagfolk involvert. Innovasjonsrådgiverne forteller at de opplever stort engasjement fra fagmiljøene som selv kjenner problemet på kroppen daglig. En Stimulabprosess kan bidra til å gi innovasjonsmiljøene de musklene og drivkraften de trenger for å gjennomføre en innovasjonsprosess og sikre implementering.
Medisinsk avstandsoppfølging er et tema som har vært forsøkt ut gjennom lokale initiativ uten at noen har funnet en optimal løsning som kan spres nasjonalt. Nå har flere helseforetak i helseregion Midt, sammen med den regionale helseforetaket, gått sammen om å nøste i denne floken. Dette samarbeidet og den forankringen de har, gir prosjektet troverdighet på at de kan få til en løsning som kan spres og implementeres nasjonalt. Helseregion Midt Norge, som pilotregion for det nasjonale arbeidet med helseplattformen og «én journal»-arbeidet, og er således riktig sted å teste dette ut. Det blir selvsagt vesentlig å se dette prosjektet i sammenheng med arbeidet med den nasjonale Helseplattformen. Men det er også en erkjennelse at det arbeidet tar lang tid og at helseforetakene er utålmodige.
Prosjektet har et tydelig gevinstpotensial, på flere områder: bedre pasientopplevelse, bedre kvalitet i helsetjenesten, bedre ressursutnyttelse, bedre helsenæring, og det vil være både miljøgevinster og store penger å spare på mindre pasienttransporter.
Her er det også et stort innovasjonspotensial. Dette arbeidet vil kunne utforske og teste ut en reell transformasjon av både helsetjenesten og pasientrollen. Det har vært testet ut noen lokale løsninger noen steder, men en helhetlig utvikling av tjenester knyttet til medisinsk avstandsoppfølging, som kan spres nasjonalt, vil være helt nytt. Her har vi muligheten til å ikke bare effektivisere og spare penger, men å gjøre det på en måte som samtidig gir bedre pasientopplevelser og større delaktighet i egen helsesituasjon.