Norsk Stålforbund: Ståltro på ombruk

Utfordring

Ved å ombruke byggematerialer kan norsk byggebransje kutte 30-40 prosent av sine klimagassutslipp. I dette miljøregnskapet har stål en blytung posisjon. Stålkonstruksjoner er som regel relativt enkle å demontere, og stål kan dessuten fungere som knutepunkt for å gjøre andre produkter ombrukbare.

I dag selges det nesten utelukkende nytt konstruksjonsstål i Europa. Derfor ønsker Norsk Stålforbund å få i gang et fungerende marked for ombruk av stål. Dette kan gi mer bærekraftige nybygg over hele landet, flere lokale jobber og bli et skritt på veien mot en mer sirkulær økonomi. Men hvordan kan det best legges til rette for en slik gjennomgripende omstilling i en forholdsvis tradisjonstro bransje?

Metoden

I 2015 mottok Norsk Stålforbund støtte fra Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) for å sette i gang et tverrfaglig prosjekt som skulle utforske hvilke muligheter som ligger i ombruk av stålkonstruksjoner. Forbundet trakk inn Widenoja Design, som bidro med ekspertise innen industridesign. I tillegg benyttet forbundet sin interne arkitektur- og ingeniørkompetanse.

Prosjektgruppen dro først til Drammen for å undersøke mulig ombruk av et 5 000 kvadratmeter stort havnelager. Deretter reiste de til Harstad for å inspisere «Brunosten», en stålhall fra 1970-tallet som skulle rives. Her samlet prosjektet dokumentasjon og foretok etter hvert testing av stål og maling. I tillegg delte Stålforbundet informasjon med sin søsterorganisasjon i Storbritannia, som har gjennomført et liknende prosjekt.

Det ble avdekket en rekke hindringer som står i veien for kommersielt ombruk av stål i Norge. Blant annet eksisterte det ingen skikkelig oversikt over ståltyper som er blitt brukt i Norge i etterkrigstiden. Det fantes heller ingen etablerte testprosedyrer for å måle egenskapene i eldre stål i de tilfellene der dokumentasjon mangler.

Også på den kommersielle siden måtte det gjøres en jobb. Det manglet økonomiske eksempler og insentiver for ombruk – og bransjen behøvde dessuten en konkret markedsplass for kjøp og salg av stålkonstruksjoner.

En upresis bestemmelse i prosjekteringsstandarden la også hindringer i veien for i ombruk av eldre stål fra før år 2005.

Resultat

I tillegg til å identifisere hindringene som står i veien for ombruk av stål i byggebransjen, har prosjektgruppen laget flere forslag til løsninger. I en del tilfeller har prosjektgruppen selv tatt initiativ til å løse praktiske problemer.

Her er noen av resultatene:

• Prosjekteringsstandarden for stål er nå ikke lenger en hindring for bruk av eldre stål.
• Det er sannsynliggjort/dokumentert at ombruk sparer penger – også om samfunnsregnskapet holdes utenfor.
• En oversikt over ståltyper som er brukt i norske bygg etter krigen er opprettet.
• Prosjektet har utarbeidet testprosedyrer for å bestemme stålets type, egenskaper, og mulig videre bruk. Ombruk av stål kan skape en helt ny yrkesgruppe som identifiserer, analyserer, og kvalitetssikrer brukte stålkonstruksjoner.
• Kursing i demontering av bygg vil på sikt bety at alle som kan sette opp et bygg, også kan ta det ned. Som følge av DIP-prosjektet ser forbundet nå på muligheten for å etablere treningssenter for demontering av stålbygg.
• Fritak for byggesaksavgift peker seg ut som et mulig økonomisk insentiv for ombruk i en utprøvingsfase. Forbundet jobber for å virkeliggjøre dette.

I kjølvannet av DIP-prosjektet viser en større andel av byggebransjen nå interesse for ombruk av stålkonstruksjoner. Norsk Stålforbund håper å igangsette minst ett pilotprosjekt i løpet av 2018.