Den tidligste fasen av et bygge- eller utviklingsprosjekt – førfasen – er det aller mest spennende tidspunktet. Det er da noen av de mest spennende oppdagelsene som former byggeprosjekt kan gjøres. Det er da kunnskapen etableres, synliggjøres og deles med størst effekt. Det er da det koster minst å skape de største gevinstene. Det er da et prosjekt kan rigges for å ha maksimal positiv effekt på samfunnet.
FOREDRAG
I foredraget introduseres du til hvorfor det er viktig å jobbe mer målrettet med førfasen av et bygge- eller utviklingsprosjekt. Du får vite hvilke merverdier som kan oppnås ved å legge ned mer tid og ressurser i førfasen, og hvorfor arbeidet som legges ned før det er bestemt hva som skal bygges og hvor, sannsynligvis gir høyest avkasting i form av (å oppdage, utvikle og sannsynliggjøre) større samfunnseffekter, som god prosjektforankring og sosial bærekraft.
Mer om foredraget
I første del gjennomgås hva som karakteriserer førfasen av et byggeprosjekt. Du får også eksempler på hva før-fasen ikke er. Førfasen foregår før den magiske prosjekt-idéen (som fører til beslutningen om å igangsette et prosjekt) er unnfanget. Arbeidet i denne fasen er av en ganske annen art enn typisk tidligfase-arbeid som mulighetsstudier, finansiering og reguleringsarbeid. Før man har tatt en beslutning om at noe i det hele tatt skal bygges, dreier arbeidet seg først og fremst om å etablere et kunnskapsgrunnlag for mulige prosjekt, hvilke verdikjeder og systemer mulige prosjekt virker i, samt synliggjøre hvordan det er sannsynlig å skape merverdi i samfunnet – såkalt trippel bunnlinje, før man blir helt styrt av egen bunnlinje, prosjekt-økonomi og inntjeningskrav. Ideelt sett innebærer førfasen en systemisk undersøkelse av premissene for endring i en mulig prosjekt-kontekst — som for eksempel en skoleutbygging. Man ønsker å redegjøre for hvorfor man bør gjennomføre et prosjekt — heller enn å raskest mulig bestemme seg for hva og hvordan bygge på en bestemt tomt — eller til et bestemt formål.
Neste del går i dybden på hva du kan oppnå med å jobbe i førfase, som man ellers vanskelig kan få til i andre faser av byggeprosjektet – og hvem som har noe å oppnå. Gjennom eksempler settes søkelyset på hvilke merverdier man kan vente seg å oppnå ved å jobbe strukturert med førfasen av et byggeprosjekt – som for eksempel lokal prosjektforankring, eierskap og sammenhengen mellom økonomisk, klimamessig og sosial bærekraft. Videre diskuteres hvorvidt og hvordan slike effekter lar seg måle, og hvorfor det er viktig og ønskelig i å synliggjøre sosial bærekraft som prosjektverdi, før man beslutter hva og hvor det skal bygges.
Til slutt presenteres du for en flertrinns førfase-modell DOGA utvikler nettopp med tanke på å inkorporere sosial bærekraft i kunnskapsgrunnlaget til et prosjekt – samtidig som man inkorporerer og utnytter dette aktivt i en gjennomføringsstrategi. Formålet med modellen er å bruke førfasen til å utvikle en utvidet klient: Et eierskap til prosjektet som er større enn bare en oppdragsgiver/byggherre, allerede før man vet hva man skal bygge – en medkraft. En slik førfase-strategi gjør det mulig å sikre sosial bærekraft, medvirkning og målbare merverdier for lokalsamfunnet, samtidig som tidlig synliggjøring av disse samfunnsverdiene bidrar til å sannsynliggjøre prosjektet både økonomisk, politisk og sosialt.
PODKAST
En podkastproduksjon spesiallaget for DOGA til Gnist kompetanse. Podkasten gir et dypdykk i temaet førfase og beskriver en åpen og nysgjerrig holdning til stedsutvikling.
I podkasten har vi invitert Moa Björnson til en samtale med tema-ansvarlig Jørgen Hallås Skatland. Moa Bjørnson er utdannet kaospilot og arbeider med en rekke ulike og ofte utradisjonelle initiativ innen stedsutvikling. Moa har tidligere vært prosjektleder ved Malmös innovasjonsplattform og utviklingssjef i Træna kommune. I dag finner vi henne i Molobyen i Bodø, hvor hun med stor åpenhet for andres idéer, og med fokus på medvirkning og midlertidighet, forsøker å sette Molobyen på kartet.
Podkasten er produsert av VÅRE STEDER. Programledere og produsenter av podkasten er landskapsarkitekt Ragnhild Augustsen og byplanlegger Karoline Birkeli-Gauss. Musikken er produsert av Petter Winther og teknisk klipping er utført av Tage Tollefsen. Spilletid er 43:59.
Hør podkasten «Kunsten å finne og forme de lokale kreftene».
Transkripsjon kommer.
Tema-ansvarlig: Jørgen H. Skatland
Jørgen er arkitekt og jobber med prosjektutvikling i DOGAs satsingsområde Tidligfase arkitektur. Han er prosjektleder for Hverdagsreisen, som ser på folkehelseeffektene av bygningsnære uteområder, og bidrar i Gnist kompetanse som modulansvarlig. Jørgen har levert sin PhD på NTNU, der han også underviser studenter på masternivå.
I forskningen har Jørgen vært opptatt av samspillet i byggebransjen fra et kunnskapsteoretisk perspektiv. Dette har naturlig ført til kognitiv forståelse av arkitektur-faget: At arkitektur i grunn er en fundamental form for menneskelig tenking, og ikke bare en spesialist-disiplin som dreier seg om forming av bygninger. At arkitektur dreier seg om vår interaksjon med våre omgivelser, og hverandre. Og hvordan vi aktivt former denne interaksjonen gjennom å forme våre omgivelser.
