Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Gnist

Gnist kompetanse gir en innføring i grunnleggende teoretiske og praktiske aspekter for bærekraftig og innovativ stedsutvikling. Vi bygger på prinsippene i Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn, som handler om å se steds- og næringsutvikling i sammenheng, og kobler det lokale næringslivet, innbyggere og frivillig sektor på som en viktig ressurs i prosessen. 

Fjorårets utgave av kurset, som var første gang vi gjennomførte, hadde nær 300 deltagere fra 125 kommuner spredt over hele landet. Vi lærte masse og fikk mange gode tilbakemeldinger samt nyttige tips om forbedringer, og tilbyr nå en ny runde av kurset for hele kommune-Norge.  

Hør mer om hvorfor nettopp du og dine kollegaer bør melde dere på Gnist kompetanse:

De tre første modulene følger samme spor som fjoråret, men er oppdatert med nye foredrag og en podkast. Nytt av året er en modul om førfase – om hvilken merverdi og samfunnseffekt det kan gi å legge mer tid og ressurser i de tidlige fasene av et utviklings- eller byggeprosjekt. Vi har også fått på plass en digital møteplass i læringsplattformen som gjør at deltagerne kan dele erfaringer på tvers.  

Alle fire moduler er heldigitale, og følger fasene som karakteriserer en helhetlig og lokalt forankret stedsutviklingsprosess. Modulene bygger derfor på hverandre der hver modul utgjør en byggestein: innsikt – kunnskap – handling – prototyping/testing. 

Les mer om modulene: 

Modul: Forstå, se og skape nye sammenhenger

Modulen åpnes mandag 12. september. Les mer om opplegg og oppbygning under Praktisk informasjon.

Hvordan kan vi stå stødigere i møte med sammensatte utfordringer – der ulike fag og folk – skal ta beslutninger sammen? Hvordan går vi fra å forstå hverandres ulike perspektiver, til å sammen se nye muligheter? Hvordan kan vi bruke det visuelle for å se sammenhenger vi ikke før har sett? 

Om du jobber med drift, utvikling, innovasjon eller har fått ansvar for å gjennomføre transformative endringer i din kommune – så kan kompleksiteten være overveldende og fristelsen å forenkle oppgaven stor. I denne modulen vil vi lære bort praktiske øvelser hentet fra design-verktøykassen – måter å sette øvelsene sammen til en prosess. Samt grep du kan gjøre for å ikke forenkle på feil måte og heller gjøre oppgaven tilgjengelig gjennom visuelle virkemiddel. Slik at du og dine kollegaer kan jobbe bedre sammen. Vi vil vise eksempler på arbeide der konkrete oppgaver i kommunen har fått designstøtte, og brukt dette til å stå stødigere i møte med utfordrende oppgaveløsning eller se nye muligheter. 

Noen av temaene vi skal gjennom:

  • Hvordan utforske og utvikle ny forståelse av komplekse tema gjennom visuell kartlegging.
  • Hvordan tilgjengeliggjøre og jobbe med komplekse problemstillinger i en gruppe.
  • Hvordan samarbeide rundt tjenesteutvikling, uten å miste koblingen med komplekse problemstillinger.
  • Få kjennskap til DOGAs guide for designdrevet innovasjon

 Modulansvarlig: Adrian Michalak-Paulsen, Halogen

Modul: Innbyggerinvolvering og medvirkning

Modulen åpnes mandag 3. oktober. Les mer om opplegg og oppbygning under Praktisk informasjon.

Modulen gir deg en oversikt over hovedprinsippene i arbeidet med involvering og medvirkning fra interessenter og aktører. Den vil også gå inn på hvordan prosesser kan planlegges og hvilke konkrete metoder som kan benyttes for å få et godt resultat. I tillegg vil den ta for seg både prosesser etter regelverket i plan- og bygningsloven, og andre strategier, planer og prosjekter som du ønsker å gjennomføre. Det kan f.eks. være strategiprosesser for steds- eller områdeutvikling, medvirkning i forbindelse med stedsanalyser og medvirkning for å aktivere beboere eller brukere i et område. 

I den første delen av modulen gjennomgås hva medvirkning er, hvorfor det er viktig, hvilke rammer plan- og bygningsloven legger for medvirkning, og hva du og de ulike deltagerne kan eller bør få ut av prosessen. Det legges vekt på at medvirkning er en to-veis prosess hvor alle skal ha mulighet både til å si sin mening, men også få større forståelse og innsikt i planprosessen. Modulen tar for seg ulike perspektiver på medvirkning, fra kravene i plan- og bygningsloven til fremgangsmåter for å skape engasjement og gjennomføringskraft. Det legges vekt på at innspill forplikter, og at gode prosesser er avhengig av forståelige rammer, tilbakemeldinger underveis og begrunnelse for hvordan innspillene er ivaretatt.  

I den andre delen av modulen gjennomgås byggesteinene i medvirkningsprosesser. Elementene som gjennomgås er hvilke mål som er definert, analyse av interessentene, hvilke ønskede resultater medvirkningene skal resultere i, hvilke arenaer medvirkningen skal gjennomføres på. I tillegg blir det en kort omtale av hvilke kommunikasjonskanaler du kan benytte deg av og hvilke aktiviteter der er lurt å gjennomføre. 

I den siste delen av modulen får du innsikt i konkrete metoder som kan brukes på de fire nivåene for medvirkning: Informasjon, innsamling av informasjon, dialog og samarbeid. Metodene spenner fra innhenting av informasjon via metoder for dialog til hvordan du kan håndtere medbestemmelse fra de som medvirker. Du vil få kunnskap om hvordan ulike nivåer for medvirkning og valg av metoder kan variere mellom ulike typer planprosesser, og når i planprosessen medvirkningen kan og bør skje.

En mer detaljert beskrivelse av metodene som omtales finnes i DOGAs folketråkkveileder.

Modulansvarlig: Gunnar Ridderström, NMBU

Modul: Samarbeid på tvers

Modulen åpnes mandag 24. oktober. Les mer om opplegg og oppbygning under Praktisk informasjon.

Hvordan får vi alle i lokalsamfunnet vårt – næringslivet, kommunen og innbyggerne – til å jobbe sammen for å utvikle nye løsninger på de lokale utfordringene vi har? Hvordan starter vi et samarbeid, og hvordan får vi til å jobbe sammen over tid?  

Å samarbeide er å gjøre noe sammen. I denne modulen vil vi snakke om hva som kan skje når vi setter utfordringen vi skal løse i midten, inviterer alle de aktørene som bør være med for å løse den, jobber fram en felles forståelse, og organiserer et samarbeid for å nå målene vi har satt oss. Vi snakker om nytten av koblere, nettverk og arenaer som skaper felles forståelse, bygger tillit, åpner for ny dynamikk, og gir gjennomføringskraft. Vi snakker også om hvorfor samarbeid trenger struktur, hvordan de må ledes, og ikke minst finansieres. Vi ser på eksempler hvor næringsliv, organisasjoner, innbyggere og kommune har gått sammen for å jobbe sammen med steds- og næringsutvikling, og hva vi kan lære av dem. 

Modulansvarlig: Marie Harbo Dahle, SoCentral 

Modul: Førfase

Modulen åpnes mandag 14. november. Les mer om opplegg og oppbygning under Praktisk informasjon.

Den tidligste fasen av et bygge- eller utviklingsprosjekt — førfasen — er det aller mest spennende tidspunktet. Det er da noen av de mest spennende oppdagelsene som former byggeprosjekt kan gjøres. Det er da kunnskapen etableres, synliggjøres og deles med størst effekt. Det er da det koster minst å skape de største gevinstene. Det er da et prosjekt kan rigges for å ha maksimal positiv effekt på samfunnet.  

I denne modulen utforsker vi derfor hvorfor vi bør jobbe mer målrettet med før-fasen av et bygge- eller utviklingsprosjekt.  

Vi ser på hvilke merverdier vi kan oppnå ved å legge ned mer tid og ressurser i før-fasen, og hvordan arbeidet som legges ned før vi har bestemt hva vi skal bygge hvor, sannsynligvis gir høyest avkasting i form av (å oppdage, utvikle og sannsynliggjøre) større samfunnseffekter som god prosjektforankring og sosial bærekraft.

I første del av modulen går vi gjennom hva som karakteriserer før-fasen av et byggeprosjekt. Her gir vi også eksempel på hva før-fasen ikke er. Før-fasen forgår før den magiske prosjekt-idéen (som fører til beslutningen om å igangsette et prosjekt) er unnfanget. Arbeidet i denne fasen er av en ganske annen art enn typisk tidligfase-arbeid som mulighetsstudier, finansiering og reguleringsarbeid. Før man har tatt en beslutning om at noe i det hele tatt skal bygges dreier arbeidet seg først og fremst om å etablere et kunnskapsgrunnlag for mulige prosjekt, hvilke verdikjeder og systemer mulige prosjekt virker i, samt synliggjøre hvordan det er sannsynlig å skape merverdi i samfunnet —såkalt trippel bunnlinje før man blir helt styrt av egen bunnlinje, prosjekt-økonomi og inntjeningskrav.  Ideelt sett innebærer førfasen en systemisk undersøkelse av premissene for endring i en mulig prosjekt-kontekst — som for eksempel en skoleutbygging. Man ønsker å redegjøre for hvorfor man bør gjennomføre et prosjekt — heller enn å raskest mulig bestemme seg for hva og hvordan bygge på en bestemt tomt — eller til et bestemt formål.  

I andre del går vi mer i dybden på hva vi kan oppnå med å jobbe i før-fase som man ellers vanskelig kan få til i andre faser av byggeprosjektet — og hvem som har noe å oppnå. Gjennom eksempler setter vi her søkelyset på hvilke merverdier man kan vente seg å oppnå ved å jobbe strukturert med før-fasen av et byggeprosjekt — som for eksempel lokal prosjekt-forankring, eierskap og sammenhengen mellom økonomisk, klimamessig og sosial bærekraft. Videre diskuterer vi også hvorvidt og hvordan slike effekter lar seg måle, og hvorfor det viktig/ønskelig i å synliggjøre sosial bærekraft som prosjektverdi før man beslutter hva og hvor det skal bygges.  

Så til slutt, i tredje del tar vi en sniktitt under pansret på en flertrinns før-fase-modell DOGA utvikler nettopp med tanke på å inkorporere sosial bærekraft i kunnskaps-grunnlaget til et prosjekt — samtidig som man inkorporerer/utnytter dette aktivt i en gjennomføringsstrategi. Formålet med modellen er å bruke før-fasen til å utvikle en utvidet klient: Et eierskap til prosjektet som er større enn bare en oppdragsgiver/byggherre, allerede før man vet hva man skal bygge — en medkraft. En slik før-fase strategi gjør det mulig å sikre sosial bærekraft, medvirkning og målbare merverdier for lokalsamfunnet, samtidig som tidlig synliggjøring av disse samfunnsverdiene bidrar til å sannsynliggjøre prosjektet både økonomisk, politisk og sosialt. 

Modulansvarlig: Jørgen Hallås Skatland, DOGA 

Se kurskalender og les mer om påmelding under Praktisk informasjon.

Hvem passer Gnist kompetanse for?

Kurset er åpent for alle ansatte samt folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Det er ønskelig med deltakere fra både plan og næring. I tillegg kan kurset passe for de som jobber innen folkehelse, samferdsel, kultur og frivillighet.

Koster kurset noe?

Kurset er gratis for deltagerne, men siden både utvikling og gjennomføring krever en del ressurser, må deltagerne «betale» for seg ved å fylle ut noen enkle målinger og evalueringer underveis.  

For å kunne tilby kurs som treffer og er nyttig er vi rett og slett avhengig av deres tilbakemeldinger. Besvarelsene vil derfor være til stor hjelp for oss i arbeidet med både gjennomføringen og videreutviklingen av kurset. Etter endt kurs, når man har fylt ut alle evalueringene, vil man få tilsendt et kursbevis.  
   
Etter påmelding vil man før kursstart bli bedt om å fylle ut en kort og enkel nullpunktsanalyse. Denne må besvares for å kunne starte kurset. Deretter vil man etter hver modul fylle ut en meget kort og enkel evaluering som vil ta maks 2–3 minutter å fylle ut. Denne må besvares for å komme videre til neste modul. Etter endt kurs vil man fylle ut en avsluttende evaluering for hele kurset sett under ett.   

Vi har som mål å gjøre disse målingene så enkle og lite tidkrevende for deltakerne som mulig (for hele kurset vil man kanskje bruke ca. 30 min. på å fylle ut alle målingene totalt).  

Har du spørsmål?

Ta kontakt på telefon eller e-post.