– Ved å bli enige om hva vi legger i begrepet smartby, hva det betyr og hva det kan bidra til, øker vi sjansen for å lykkes med å bygge bærekraftige, produktive og tilpasningsdyktige kommuner for fremtiden, sier Malin Kock Hansen, prosjektleder i DOGA.
Flere titalls kommuner er allerede i gang med å lage egne smartbystrategier for å takle alt fra klimaforandringer til eldrebølgen og næringsutvikling. Enda flere sitter på gjerdet og avventer. På Arendalsuka 2019 skal Design og arkitektur Norge (DOGA), kommunenettverket Smartbyene og Nordic Edge lansere et nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn.
Målet må være å få 356 smartkommuner i Norge.
Ble nedstemt – tok det videre
I fjor foreslo stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) en nasjonal smartbystrategi for norske kommuner. Forslaget ble nedstemt, men DOGA og norske smartbykommuner bestemte seg for å ta forslaget videre i form av et felles veikart.
– Målet må være å få 356 smartkommuner i Norge, og der er vi ikke i dag. Mens noen kommuner har kommet langt og gjort mye bra, ser vi at andre kommuner så vidt har starta. Forskjellen mellom kommuner bekymrer meg, men et nasjonalt veikart vil gi kommunene noe konkret å peile smartbysatsingen sin etter, slik at gevinsten blir enda bedre tjenester til innbyggerne, sier Tvedt Solberg.
Foto: Stortinget
Unike norske smartbyer
Kock Hansen forteller at veikartet utgjør et felles verdigrunnlag – ett sett med prinsipper og målbilder som kommuner og andre aktører kan jobbe etter. En av hovedmålsetningene er å få til mer og bedre samarbeid på tvers av sektorer, fagmiljøer og organisasjonskart.
– Vi må tenke i nye baner for å lykkes med den grønne omstillingen og samtidig legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping. Smartbykonseptet kan hjelpe oss med nå målene våre, men da må vi tenke og agere helhetlig og integrere smartbyarbeidet i by- og samfunnsutviklingen både lokalt og nasjonalt, sier hun.
Foto: Karine Johansen
Verdier som tillit, gjennomsiktighet og likeverdighet gir en gunstig grobunn for å bygge gode, fremtidsrettede smartbyer.
Ifølge Kock Hansen ligger det et konkurransefortrinn i den såkalte norske smartby-modellen, der teknologien brukes for å løse konkrete utfordringer med utgangspunkt i innbyggernes behov.
– Verdier som tillit, gjennomsiktighet og likeverdighet gir en gunstig grobunn for å bygge gode, fremtidsrettede smartbyer, men også for å skalere løsninger internasjonalt, sier hun.
Robotisering og AI i Narvik
I Narvik drives smartbysatsingen av et ønske om økt tilflytting, lavere kostnader og økt effektivisering i kommunen. Strategien «Smart Narvik» er forankret på politisk toppnivå, og kommunen har fått på plass en offensiv IT-avdeling som blant annet jobber med kunstig intelligens (AI) og robotisering.
– Vi har stor nytte av å samarbeide med byer med lignende utfordringer. Når aktører som DOGA går i spissen for at alle aktørene får felles språk og grunnforståelse rundt smarte byer, blir det enklere å dele idéer og kompetanse. Vi håper veikartet kan videreutvikles til en verktøykasse med gode ideer og metoder for gjennomføring og invitasjoner til samarbeidsprosjekter nasjonalt, sier prosjektleder Marianne Ingvill Thomassen i Narvik kommune.
Fakta: Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn
- Veikartet er et initiativ av DOGA og Smartbyene i samarbeid med Nordic Edge.
- Arbeidsgruppen består av følgende kommuner: Asker, Bergen, Bodø, Fredrikstad, Narvik, Stavanger, Trondheim og Ålesund.
- Referansegruppen består av følgende statlige aktører: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, KS, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Innovasjon Norge samt Norges forskningsråd.
- Veikartet definerer den smarte byen i norsk sammenheng og ser på hvordan kan vi få til økt samarbeid på tvers mellom stat, kommune og næringsliv som bidrar til bærekraftige byer og lokalsamfunn.
- Lanseres 14. august 2019 under Arendalsuka.
