Disse designprosjektene former Norge i 2024

– Årets vinnere av DOGA-merket viser hvordan design og arkitektur kan skape innovasjon, lønnsomhet, bærekraft, nye markeder, flere arbeidsplasser og mer attraktive byer. Dette er strålende eksempler på hvordan design og arkitektur skaper verdi i både privat og offentlig sektor, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). 

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur.

I forrige uke offentliggjorde vi hvilke arkitekturprosjekter som får DOGA-merket i år. Nå røpes hvilke designprosjekter som mottar utmerkelsen. 

– Når fremtidsutsiktene er usikre, er det viktig at vi fortsetter å satse på nyskaping. Blant årets merkemottakere finner vi mange gode eksempler på hva det går an å utrette når design og arkitektur settes i kjernen for innovasjonsprosesser. Her er det mye å la seg inspirere av, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA. 

Bokhari: Bærekraftige tekstiler i ny drakt 

Da den sosiale entreprenøren Amar Bokhari og den kjente produkt- og møbeldesigneren Runa Klock blåste nytt liv i familiebedriften Bokhari, var målet å skape trygge og gode arbeidsplasser i Pakistan gjennom å bygge opp et marked for bærekraftige, pakistanske interiørprodukter i Norden.

Etter en stund ble det klart at uten en sterk identitet, ville Bokhari ikke nå så langt som gründerne ønsket. De kom i kontakt med Tank Design. De to selskapene ble en perfekt match.  

Etter en idéprosess begynte designerne å eksperimentere med ulike mønstre. De kom etter hvert opp med et uttrykk som både spiller på stram skandinavisk design og det ornamentale formspråket fra pakistansk håndarbeid. Logoen – en enkel b – er designet som en stilisert vevknute. Designerne har også kommet opp med en hel verktøykasse av visuelle elementer som kan settes sammen og brukes for å passe med Bokharis økosystem av produkter. 

Etter at den nye visuelle identiteten kom på plass, har dører åpnet seg for Bokhari. De har styrket posisjonen i kjedebutikker i Norden, og nye samarbeidspartnere har knyttet seg til selskapet. Bokhari har skapt om lag 450 anstendige arbeidsplasser i utkanten av Faisalabad, og driver også en skole for barna til de ansatte. Slik får nærmere 1000 jenter og gutter i alderen 4 til 18 en utdanning. 

Juryen mener prosjektet er et stjerneeksempel på hvordan verdigrunnlaget til en virksomhet kan speiles i en god grafisk identitet. 

«Den intelligente bruken av mønster, farger og formspråk skaper en identitet som reflekterer virksomhetens filosofi på en ydmyk og overbevisende måte. Følgelig oppleves Bokhari som et kvalitetsmerke. Merkevaren appellerer til kunder som er bevisste på eget forbruk og nysgjerrige på tingenes opphav. Slik bidrar den til å støtte opp om arbeidsplasser og skolegang i Pakistan, noe som er et hovedmål for virksomheten,» uttaler juryen. 

Les mer om Bokhari her.

Nomono: Podkasting til folket 

Til tross for at det finnes millioner av aktive podkastere og minst en halv milliard lyttere verden over, er det enorme forskjeller i produksjonskvaliteten. For å lage høykvalitetslyd, trenger du dyrt og komplisert utstyr. 

Slik bør det ikke være, tenkte gründer og teknolog Audun Solvang. Sammen med Jonas Rinde og Sigurd Saue stiftet han Nomono i 2019. Målet deres er å gjøre god lyd tilgjengelig for alle. 

Omfattende brukerundersøkelser avdekket et stort behov for et helhetlig økosystem av produkter og tjenester rettet mot podkastere og andre produsenter av lydopptak. Dermed måtte blikket løftes. Nomono hadde allerede bygget opp et sterkt, tverrfaglig designmiljø i bedriften. Nå hentet de inn spisskompetanse hos Inventas, Heydays og Goods. 

Resultatet er todelt, men likevel helhetlig. Det fysiske produktet Nomono Sound Capsule er et elegant og kompakt lydstudio som gir alle slags podkastere mulighet til å produsere romlig lyd av høy kvalitet uansett hvor de befinner seg. Opptakene kan deretter redigeres i Nomono Cloud, et skybasert verktøy der avanserte funksjoner er pakket inn i et enkelt brukergrensesnitt. På den måten kan du lage en førsteklasses podkast, uten å være lydingeniør eller styrtrik.

Produktet er dessuten laget i Norge: Plastdelene støpes hos IV Moulding i Leksvik, mens kretskortene lages hos Hapro på Jaren. Her monteres også produktet, mens emballasjen produseres i Hønefoss. Kun futteralet med tilleggsutstyr lages i utlandet.

Etter lanseringen i fjor har det bærbare lydstudioet allerede blitt solgt for mer enn seks millioner kroner i 10 land, med USA som det største markedet. Nomono har mottatt den prestisjetunge SXSW Audio Innovation Award, og brukes av ledende podkastere. 

Juryen lar seg imponere av hvordan Nomono har klart å skape noe helt nytt i segmentet mellom mobiltelefon og tradisjonelt lydstudio. 

«Nomono er et eksempel på hvordan en tverrfaglig designprosess gir bedre nyskaping, form og funksjon. Resultatet er et brukervennlig og inkluderende produkt som gjør podkastformatet tilgjengelig for enda flere. Det er et ekstra pluss at all produksjon foregår i Norge. Dette er en spennende, gjennomarbeidet og helhetlig løsning i en tid med høye krav til lydproduksjon,» skriver juryen i sin kjennelse.

Les mer om Nomono her. 

Prolink Alpha: Grønnere og bedre nødlys 

Skilting av rømningsveier er lovpålagt overalt i verden, men de to eksisterende løsningene er langt fra perfekte: Mens tradisjonelle nødlys forbruker millioner av batterier årlig, kan den selvlysende varianten gi for svakt og upålitelig lys.

Dette ville Prolink endre på. Sammen med industridesignerne i Inventas ønsket de å utvikle en ny hybridløsning som kan kombinere det beste fra de to løsningene.  

Inventas gikk grundig til verks. De gjennomførte mange intervjuer og kartlegginger i ulike bransjer, før de kom opp med et løsningskonsept som består av et selvlysende materiale og en spesialutviklet lyskilde. Ytterligere runder med intervjuer og brukertester måtte til for å finne den rette utformingen og materialsammensetningen. 

Til slutt endte de opp med Prolink Alpha, et nødlys som lyser som det skal, uten batterier. Det produseres i Nordland og Trøndelag, er enkelt å montere, svært driftssikkert og har et robust og attraktivt utseende. Og viktigst av alt: Det kan teoretisk redusere strømforbruket tilsvarende driften av 50 000 elbiler og forhindre at fire millioner batteripakker går i avfallet.

Siden lanseringen i 2022 har Prolink Alpha blitt tatt godt imot i markedet, og selskapet ser nå på eksportmuligheter. 

Juryen kaller Prolink Alpha en innovativ, solid og helhetlig løsning. 

«Prolink og Inventas har lykkes i å realisere et vedlikeholdsfritt system som drastisk reduserer det samlede batteri- og strømforbruket, med potensial til å ta en ledende posisjon i markedet. Vi merker oss at utviklingsprosjektet er gjennomført på en eksemplarisk måte – med omfattende brukertesting. Resultatet er markedets første batterifrie  nødlys – et gjennomarbeidet produkt helt ned til monteringsanvisninger og emballasje,» står det i jurykjennelsen. 

Les mer om Prolink Alpha her.

Oslotrikken SL18: Doblet kapasiteten 

Oslos gamle trikker er høyt elsket av mange, men utover 2000-tallet ble det stadig tydeligere at tiden hadde løpt fra trikkeparken. Stadig flere kollektivreisende betydde at kapasiteten var i ferd med å sprenges, mens trange dører og høye trappetrinn gjorde det vanskelig for mange reisende å komme seg av og på trikken. 

Allerede i 2009 begynte Sporveien arbeidet med å oppgradere og utvide trikketilbudet, og noen år senere vedtok kommunen å bruke 4,1 milliarder kroner på å kjøpe inn 87 nye trikker til hovedstadens kollektivreisende. 

For å være sikker på at trikken skulle komme alle til gode, ble brukermedvirkning og designdrevet innovasjonsmetodikk plassert i kjernen av anskaffelsesprosessen. Med designhjelp fra Ruter og Designit, gikk Sporveien i gang.

Med på laget var også et stjernelag av landets interesseorganisasjoner, fra Norges handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon til Blindeforbundet og Hørselshemmedes Landsforbund. Byens mangfoldige befolkning ble også involvert i alle faser av trikkeanskaffelsen. Det ble også trikkens ansatte, blant andre trikkeførere, renholdere, serviceteknikere og billettkontrollører. 

Resultatet er Oslotrikken SL18. Den regnes som en av verdens mest avanserte, og byr på en rekke innovative og universelle løsninger som kommer alle til gode, som flere og bredere dører, trinnløs tilkomst og romslige inngangspartier. Hele trikkegulvet ligger på ett nivå, noe som gjør at alle reisende, med alt fra barnevogner og rullestoler, til ski og trillekofferter, enkelt kan bevege seg i hele vognen. 

Trikkekapasiteten i Oslo er nå nesten doblet, uten at antall trikker er doblet. Dette er takket være større innvendig plass, mer effektiv av- og påstigning og lengre trikker. 

Juryen uttaler at prosjektet er et sterkt bevis på hvordan designfagene kan bidra til bedre anskaffelser både i privat og offentlig sektor. 

«En grundig prosess med omfattende brukermedvirkning, prototyping og testing har resultert i en moderne og effektiv trikk som virkelig tar universell utforming på alvor. Dette gir store samfunnsmessig gevinster. Vi håper det vil inspirere andre til å tenke nytt rundt anskaffelsesprosessen,» lyder oppfordringen fra juryen. 

Les mer om Oslotrikken SL 18 her. 

Overgangstjenesten: Får unge på rett spor 

Bare 7 av 10 som begynner på videregående skole i Oslo, kommer seg igjennom de tre årene. I bydel Grünerløkka er andelen enda lavere, og pilen peker feil vei. De som dropper ut, strever ofte med å komme inn på arbeidsmarkedet. 

Frittstående forsøk på å stoppe frafallet var fruktesløse. I stedet ble det klart at problemet var komplekst og sammensatt. Bydel Grünerløkka og Utdanningsetaten bestemte seg for å se på saken med nye øyne, og sikret seg viktig økonomisk støtte fra Stimulab – en ordning som skal stimulere til innovasjon i offentlig sektor.  

Designere i Designit og samfunnsøkonomer i Menon Economics kastet seg over tidligere rapporter og tiltak. De samlet også kunnskap og erfaringer fra ansatte i bydelen og etaten, og fant ut at en stor del av problemet med frafall starter allerede i overgangen mellom ungdomsskole og videregående. Det manglet dessuten en tjeneste som var sentrert rundt elevene. 

Derfor designet prosjektteamet en ny tjeneste: Overgangstjenesten. Høsten 2021 ble to personer ansatt som overgangsguider i bydelen. Jobben deres er å følge elever gjennom systemet, særlig i den sårbare overgangen fra ungdomsskole til videregående. Guidene jobber på tvers av bydelen og skolene, og er tilgjengelige etter skoletid, i helgen og i sommerferien. 

Et pilotprosjekt ved Sofienberg ungdomsskole ga svært lovende resultater. Av de 75 elevene som ble med i ordningen i 2022 og 2023, går hele 73 av dem fortsatt på videregående skole. 

På tross av suksessen, skal Overgangstjenesten likevel avvikles i løpet av året. 

Et pilotprosjekt ved Sofienberg ungdomsskole ga svært lovende resultater. Av de 75 elevene som ble med i ordningen i 2022 og 2023, går hele 73 av dem fortsatt på videregående skole. 

På tross av suksessen, skal Overgangstjenesten likevel avvikles i løpet av året. 

Les mer om Overgangstjenesten her.

Ny NRK-profil: Fornying og tradisjon 

I motsetning til andre medier, eies NRK av deg og meg. Hele befolkningen er NRKs målgruppe, og dermed trengs en sterk, presis og varig identitet som lyser tillit og skiller seg ut i mediejungelen. Etter mange år med så å si samme visuelle uttrykk, var det på tide med fornyelse. 

NRK har et av landets største designmiljøer, og sammen med byrået ANTI gikk de i gang med arbeidet. Medarbeidere fra mange fagområder ble intervjuet, og kursen ble staket ut. Dette ga både innsikt og bred forankring i en stor og desentralisert organisasjon. 

Sammen med Anti har NRK utviklet en designfilosofi som rommer alle slags kanaler og uttrykksformer, og som samtidig formidler verdiene distinkt, levende og empatisk. De har skapt en variert grafisk verktøykasse som gjør at NRK kan tilpasse designprofilen til hver enkelt målgruppe og gjøre det enklere å få tilgang til innholdet. I samarbeid med Typotheque har prosjektet også utviklet en egen font, NRK Sans, som gir bedre lesbarhet.

Samtidig som mye ble endret, var det også noe som ble beholdt. NRKs logo har vært en designbauta helt siden grafiker og kunstner Ingolf Holme tegnet den for snart 55 år siden. Den ble oversatt til et fleksibelt og levende uttrykk som kan tilpasses alle mulige sammenhenger. 

Juryen roser NRK og ANTI for å ha utviklet en visuell identitet som klarer å balansere mellom fornyelse og respekt for tradisjonen. 

«Designkonseptet bygger på en fast, gjenkjennelig kjerne og et klart merkehierarki. Samtidig gir det spillerom for å variere og videreutvikle elementene for å passe et spekter av programkonsepter og målgrupper. Resultatet er en dynamisk og funksjonell visuell identitet av fremragende designhåndverk, som vil gi varig verdi,» skriver juryen i sin vurdering. 

Les mer om ny NRK-profil her.