Hederlig omtale: Lydstyrke – lar barna bli hørt

• Hederlig omtale i kategorien Unge talenter 
• Masteroppgave i design ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) 
• Design: Tina Mee Johnsen, tjenestedesigner i Telenor og Kristin Marie Brudeseth, UX-designer i Kantega 
• Fagdisipliner: Tjenestedesign, interaksjonsdesign, strategisk design, design research, sosial design

Her kan du lese mer om Innovasjonsprisen for inkluderende design og årets vinnere >> 

Meld deg på frokostseminar om inkluderende design i praksis 6. juni 2024 med presentasjon av studentprosjektene Kysten er klar, ADADHD, EVA og Lydstyrke

Utfordring: Lite kunnskap om hørselshemmedes utfordringer 

I norske skoler er det i dag rundt 2500 elever med nedsatt hørsel. Blant disse elevene er det mange som har noe hørsel og bruker talespråk.

Denne gruppen har ikke de samme rettighetene som døve elever, men opplever ofte store psykososiale vansker.  

Dagens tilrettelegging for elever med nedsatt hørsel fokuserer mest på teknisk tilrettelegging, som mikrofoner og lyddempende plater i klasserommet. Men det som gjør en hørselsnedsettelse mest utfordrende er situasjonen og omgivelsene rundt eleven i sosiale settinger – ikke nødvendigvis elevens hørsel i seg selv.

Dette gjør at en stor del elever med nedsatt hørsel føler seg ensomme,  fordi de ikke blir sett eller hørt av medelever og lærere.

Medelever og lærere får i svært varierende grad informasjon og opplæring om hørsel, og har dermed lite forståelse og kunnskap om opplevelsen og behovene til elever med nedsatt hørsel.

Lærerne møter ofte høye terskeler for å tilegne seg kunnskap, og opplever at skolene ikke setter fokus på dette. Ofte resulterer det i mangler – både teknisk, psykososialt og pedagogisk.

I sin masteroppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har Kristin Marie Brudeseth og Tina Mee Johnsen fordypet seg i denne problematikken.

Som en mulig løsning, har de designet Lydstyrke: et undervisningsopplegg med pedagogiske oppgaver og en samling av ressurser som bygger viktig kompetanse.  

Tilnærming: Samskaping synliggjør mangler i klasserommene 

For å komme til bunns i hva elever med nedsatt hørsel sliter mest med og hva de trenger gjorde Johnsen og  Brudeseth en grundig brukerinnsikt.

De intervjuet elever, lærere, foresatte, eksperter og spesialpedagoger, og tok dem med i konseptutviklingen.  

De hadde også tett kontakt med elever med nedsatt høresel for å bli kjent med deres hverdag og følelser: Hva var det som gjorde skolehverdagen vanskelig, og hva kunne bli bedre?

Slik kunne konseptet utvikle seg for og med barna.

Elevenes egne historier var nedstemmende. Barna fortalte at de føler seg verken sett eller hørt på skolen. Mange opplever at de selv må be læreren om å bruke mikrofon i timen.

Elever på barne-, ungdoms- og videregåendetrinnet fortalte om en skolehverdag med få venner, utenforskap og diskriminering.  

Basert på denne innsikten gikk Kristin Marie Brudeseth og Tina Mee Johnsen i gang med å utvikle tjenesten Lydstyrke. Formålet er å gi lærere og elever mer kunnskap om hørsel, og å skape et mer inkluderende klassemiljø. 

Lydstyrke er rettet mot første og andre trinn i barneskolen, siden de første årene er grunnleggende for hele skoleløpet.

Tjenesten er utviklet i samarbeid med Statped, en statlig spesialpedagogisk støttetjeneste for kommuner og fylkeskommuner. 

Resultat: Pedagogiske øvelser gir skolen et solid grunnlag  

Lydstyrke består av mange typer innhold, som klasseøvelser, samskaping og historiefortelling. Alt innholdet er inspirert av hva barn og unge med nedsatt hørsel selv har fortalt – og tegnet.  

Sentralt i Lydstyrke finner vi den oppdiktede karakteren Helix, en elev med nedsatt hørsel som loser elever og lærere gjennom skolehverdagen sin.

Helix’ veiledning skal gi alle den kompetansen som trengs for å skape et bedre lydmiljø på skolen. Hver enkelt elev skulle slippe å dele sin historie i klasserommet – karakteren Helix kan gjøre det for dem.  

Gjennom Helix’ lydstyrkeøvelser skal elevene etablere gode og inkluderende vaner og rutiner i klasserommet som bedrer lydmiljøet for alle. 

Et annet eksempel på en pedagogisk fortelling finner vi i bildeserien «Historien om Maja» – en fortelling om en typisk skoledag for den hørselshemmede tegneseriefiguren Maja. Fortellingen gir elevene enda en inngang til å forstå hvordan det er å leve med nedsatt hørsel, og lærerne får en god ramme for å snakke om tematikken i klasserommet.  

Lydstyrke er tiltenkt levert av Statped og er rettet mot 1. og 2. trinn på barneskolen. Med Lydstyrke som en viktig guide kan elever med nedsatt hørsel slippe selv å måtte fortelle hva de trenger i klasserommet, noe som kan være vanskelig for mange.

En tilleggseffekt er at andre som kan ha problemer med å konsentrere seg, som elever med ADHD eller autisme, også kan få nytte av tydeligere kommunikasjon og et bedre lydmiljø.

Gevinst: Positive tilbakemeldinger fra klasserommet 

Brudeseths og Johnsens masteroppgave har fått mange positive tilbakemeldinger fra elever. De føler at de pedagogiske oppgavene i Lydstyrke gjenspeiler opplevelsene de selv har eller har hatt.  

Lydstyrke har hatt en konsepttest hvor en førsteklasselærer brukte tjenesten. Erfaringene fra testen viste at lydstyrkeøvelsene fungerte godt i klasserommet og var mulig å knytte til ulike fag.

Læreren kunne også fortelle at elevene syntes oppgavene var engasjerende og gjorde dem mer bevisst på problematikken. Men det viktigste testen viste, var at eleven i lærerens klasse som hadde nedsatt hørsel, var svært fornøyd med tjenesten.  

Ved å gjøre inkludering til et felles ansvar for alle i klasserommet, ikke bare for læreren, kan Lydstyrke bidra til et bedre lydmiljø i landets skoler. Og en bedre skolehverdag for alle barn – både med og uten nedsatt hørsel.

Med Lydstyrke har masterstudentene satt fokus på å ivareta og styrke barns og funksjonshemmedes rettigheter i både skolen og samfunnet.

Oppgaven løfter frem verdien ved å både designe for og med de som skal bruke nye tjenester og produkter. Slik blir både prosessen og resultatet mer inkluderende, respektfullt og hensiktsfullt.

De viser at universell utforming og inkluderende design bør være en del av designprosessen, og ikke et “fase 2”-tiltak som skal gjøres senere.  

Masteroppgaven Lydstyrke har også mottatt DOGA-merket nykommer. 

Les mer om da Lydstyrke mottok DOGA-merket >>