Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Nyheter

E-post: post@doga.no

Telefon: 23 29 28 70

Adresse: Hausmanns gate 16
0182 OSLO

Jo da. Tette byer kan gi mindre klimagassutslipp, mer næringsutvikling og glade mennesker i parker og på kafé. Men hva betyr det, og er det hele sannheten?

På oppdrag fra Design og arkitektur Norge (DOGA) har Menon Economics utarbeidet rapporten «Den tette byens verdi». Hensikten bak rapporten er å øke kunnskapen om byfortetting og følgene av den, og gi byplanleggere, arkitekter og andre et bedre beslutningsgrunnlag når fremtidens byer skal bygges. 

– At byutvikling med fortetting er positivt har vært et mantra i lang tid. Man har trukket fram de positive sidene ved fortetting av byer og antatt en rekke forhold. Men helhetlig, samfunnsøkonomisk analyse av virkningene av tette byer har det vært lite av i Norge, sier Kristin Magnussen, en av fire samfunnsøkonomer som har kartlagt hva som finnes av litteratur og metoder om dette temaet i Norge og internasjonalt. 

– Vi trodde det forelå mer forskning i Norge og Norden. Få ser på fortetting og alle virkningene som kommer av fortetting som helhet, flere ser på ulike aspekter av fortetting isolert. Dette er temaer som opptar mange, men forskning er det relativt lite av, sier Caroline Wang Gierløff. 

Gierløff og Magnussen mener at mer forskning og utredning må til for å vite sikkert hva som er gode samfunnsøkonomiske løsninger når vi fortetter, ellers kan planarbeidet i for stor grad baseres på antagelser og dermed ikke gi de beste løsningene for samfunnet. 

Kritisk smertepunkt

I sin gjennomgang av forskning først og fremst i Norge og Norden, men også fra andre steder i verden, har de likevel funnet at byfortetting generelt bidrar positivt i form av mindre privat transport og utvidet kollektivtilbud. Dette gir positive virkninger i form av reduserte utslipp av klimagasser, redusert lokal forurensing og bedre folkehelse. Men hvis for eksempel kollektivtilbudet ikke utvides ved økt fortetting, kan dette føre til økt lokal luftforurensing. 

I litteraturstudien har Menon også funnet at fortetting vil kunne bidra til stordriftsfordeler og kvalitetsforbedringer i både private og offentlige tjenester, samt at urbane kvaliteter og tilhørende verdier blir styrket. De viser også til at man ofte finner høyere produktivitet og verdiskaping i fortettede byområder. 

– Tetthet, ved at flere bruker tjenester eller goder, gjør at verdiene kan bli større. Et grøntområde i byen kan være mer verdifullt når flere mennesker bruker og har glede av det. En park som nesten ingen bruker, har lavere samfunnsøkonomisk verdi, sier Gierløff. 

Samtidig peker forskerne på et smertepunkt: Blir det for mange mennesker i parken, og er kafeene smekkfulle uten mulighet for å kapre seg et bord, synker verdien for den enkelte park- eller kafégjenger. 

Kan gi økt kriminalitet og dårligere kollektivtilbud

Rapporten viser at boliger som ligger nær parker, grøntområder, kulturminner og kollektivtransport har relativt høyere verdi enn tilsvarende boliger som ligger fjernt fra grøntområder, eller som er utsatt for trafikkstøy. Negative konsekvenser av byfortetting kan være økte forskjeller på grunn av høyere boligpriser i de mest attraktive områdene, økt kriminalitet, mer press på kollektivtransport og sosiale tilbud. 

– Jeg tror vi bør være ærlige og se negative og positive virkninger i sammenheng, og nøste videre for metodeutvikling, mer empiriske resultater, sammenligne virkninger og bruke det aktivt i planarbeidet, sier Gierløff. 

– Det er ikke gitt at det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt eller planfaglig akseptert også er lønnsomt for samfunnet, påpeker Magnussen.

Kristin Magnussen og Caroline Wang Gierløff fra Menon.
Kristin Magnussen og Caroline Wang Gierløff fra Menon Economics med sin ferske rapport. Medforfattere på prosjektet var Aase Ragnes og Ståle Navrud. Foto: Elsebeth Danielsen.

Gierløff og Magnussen understreker viktigheten av mer forskning slik at vi unngår fortetting med negative effekter. 

– I dag finnes det ingen metode for å synliggjøre virkningene av byfortetting på en måte som er sammenlignbar med andre tiltak i samfunnet. Det gjør at tiltak blir ulikt behandlet i planarbeid, retningslinjer og beslutninger, sier Magnussen. 

Derfor synes hun det er svært positivt at DOGA nå tar fatt i dette feltet og forsøker å bringe det videre.

– Det er fornuftig å starte med en oversikt over hva som finnes av kunnskap om samfunnsøkonomiske virkninger av byutvikling og fortetting. Det gir også muligheter for å utvikle feltet videre fremover, for eksempel ved å se til hva man gjør i andre land og sektorer, som i større grad har utarbeidet metoder og enhetspriser som kan brukes ved utredning av tiltak, legger hun til. 

Vil ha fortettingsdebatt

Siri Holmboe Høibo, rådgiver for arkitektur og ansvarlig for rapporten hos DOGA, forteller at målet med Menon-studien har vært å skaffe en oversikt over eksisterende studier og informasjon om byfortetting.

– Nå ønsker vi å få innspill, koble til oss interessenter og samarbeidspartnere, og starte diskusjonen om hva byens verdi kan være. Sammen kan vi se på hvordan arkitekter, konsulenter, utbyggere, kommuner og politikere kan bruke denne kunnskapen videre til å ta bedre beslutninger når vi utvikler fremtidens byer, sier hun. 

Kontakt Menon

Caroline Wang Gierløff
Seniorøkonom, Menon Economics
caroline@menon.no 
93619595

Spørsmål rundt temaet? Ta gjerne kontakt med:

  • Siri Holmboe Høibo
    Rådgiver arkitektur
    (+47) 93 48 15 37
    shh@doga.no
  • Tor Inge Hjemdal
    Direktør for arkitektur
    (+47) 97 18 37 47
    tih@doga.no