Tor Inge Hjemdal, Benedicte Wildhagen og Malin Kock Hansen ved Fylkets hus i Trondheim.

Etter ett år i direktørstolen oppsummerer Tor Inge Hjemdal. – Vi på god vei til å bli den slagkraftige og innovative aktøren vi skal være. 

Meninger

Unusual business

Fasaden av gamle Deichmanske hovedbibliotek i Oslo.

Det seiast at 80 prosent av den bygningsmassen me vil bruke i 2050 allereie bygd. Kvifor bygger me då så mykje nytt? 

Meninger

Tomme bygg og tapte verdiar

Barn sitter rundt et bord og gjør skolearbeid. I midten står roboten AV1. Øynene til roboten er rettet mot en bok.

Regjeringen snakker med store ord på vegne av norsk helsenæring. Men hvis næringen ikke lader designkanonen, kommer noen fra Amerika og koloniserer oss. Det er ikke lenger nok å være verdensmester på hjemmebane.

Meninger

Helsenæringen: Lad designkanonen før det er for sent!

Mennesker på operataket i solnedgangen. På bildet er forslag til ny logo for Oslo kommune og bokstavene Oslo i store, fylte typer i beige- og oransjetoner. O-en ser ut som solen som hviler over operataket.

En ny visuell identitet blir ofte møtt med kritikk fordi mange har eierskap til den eksisterende. Forslaget til Oslo kommunes nye logo er intet unntak.

Hvorfor trenger Oslo kommune en oppdatert logo?

Arkitektonisk bebyggelse i øylandskap.

Normen om at det er i dei store byane innovasjonen skjer, blir utfordra av små stader som evnar å sjå nærings- og stadsutvikling under eitt. Kreativiteten og mangfaldet blomstrar på bygda. 

Kvifor små stader kan skape store idear

Byggeplass

For å håndtere nødvendig omstilling er det behov for å arbeide målbevisst og strategisk med innovasjon. Innovasjonsteorier tilsier at 70 % av bedriften bør ha fokus på business-as-usual for å unngå røde tall, mens de resterende 30 % bør fordeles på 20 % iterativ innovasjon, stegvis utvikling, og 10 % på disruptiv innovasjon, det vil si helt nye ideer og tanker.

Business-as-usual er en risikosport for byggenæringa

Illustrasjon av fasaden til Media City Bergen.

Norsk design og arkitektur skal drive verdiskapning og kvalitetsheving i hele landet, men BT begår skivebom når de omtaler Design og arkitektur Norge (DOGA) som en interesseorganisasjon.

En oppklaring fra «organet»

To mennesker i tomt butikklokale, en mann spiller fiolin og en dame ligger på gulvet med rulleskøyter. Del av prosjektet Levende lokaler.

For å få liv tilbake i bysentrum må vi tenke nytt rundt hva et sentrum skal være, hva en butikk er, og hvem som skal ha ansvar for revitaliseringen. 

Kronikk: Vi leker ikke butikk

En liten gutt med ryggen til, blå vindjakke med hette. Han holder i et kart, og foran ham er et litt utvisket, jordfarget landskap.

Debatten om kommunereformen handler i stor grad om å være for eller imot sammenslåing av kommuner. Hva om den i stedet handlet om hva som gjør steder gode å bo og leve i?

Har kommunereformen startet i feil ende?

Det er val, Norge er i omstilling og det er mange som er opptatt av framtida. Digitalisering og ny teknologi er valkampens buzzord, og det blir like ofte brukt som skremselspropaganda, som for å skape framtidshåp. Men kor mykje har det eigentleg å seie for korleis me lever i 2040, og korleis vil det påverke byutviklinga?

Tinder & the City

Norge kan ta ledelsen og være et arnested for fremtidens globale, digitale tjenester tilpasset mennesker og deres behov. Men er politikere, byråkrater og næringslivsledere klar over hvor viktige designfagene er for å utvikle gode løsninger for de mangfoldige brukerne? 

Meninger

En godt designet fremtid

Adrian Paulsen fra Halogen skisserer på en illustrasjonstegning som henger på veggen.

Hva skjer når fire direktorater har ansvaret for å levere én tjeneste? I offentlig sektor handler tjenestedesign gjerne om å løse floker for å forløse innovasjon.

Meninger

Tjenestedesign handler om å løse floker

Kronikken ble først publisert i Klassekampen 1.6.2017: Arbeidstakarar i byane er meir produktive enn i distrikta. Korleis bør det påverke by- og distriktspolitikken når oljepengane tar slutt? Her må nasjonale politikarar, arkitektar og byplanleggarar på banen.

Bygdene må lære av byen

To barn går i bybildet i Oslo

Barn i by-prosjektet, som handlet om å implementere Barnetråkk i eksisterende rutiner og arbeidsmåter, er nå avsluttet. Prosjektet viser at medvirkning er krevende å gjennomføre i praksis, og at kommunene må sette av mer tid og ressurser for å få til reell medvirkning.

Meninger

Medvirkning må bli rutine!