Nye lokaler betyr nye møterom. Og nye møterom skal ha navn. Og hva var vel mer naturlig enn å gi møterommene på DOGA navn etter noen av Norges mest betydningsfulle designere og arkitekter?
Med bare tolv møterom og en lang rekke store navn, ble det fort klart at det ville bli en krevende oppgave.
– For å avgrense noe, valgte vi å ta utgangspunkt i vinnerne av Jacob-prisen, forklarer seniorrådgiver Cecilie Molvær Jørgensen i DOGA.
Jacob-prisen har blitt delt ut av DOGA siden 1957 og er en unik liste over Norges fremste utøvere innen design og arkitektur gjennom over 60 år.
Har formet design- og arkitekturscenen
Prosessen videre var en blanding av demokratisk engasjement og praktiske valg, forklarer Cecilie.
– Etter at de ansatte hadde stemt frem sine favoritter blant Jacob-vinnerne, gjorde vi noen justeringer for å få en god balanse – både mellom kvinner og menn og mellom arkitekter og designere. Og selv om vi startet med listen over Jacob-vinnere, måtte vi i noen tilfeller se utenfor denne for å få med hele bredden.
Resultatet ble tolv møterom som hver bærer navnet til en utøver som har vært pioner på sitt felt og bidratt til å forme den norske design- og arkitekturscenen slik vi kjenner den i dag.
Knytter fortid og fremtid sammen
– Å velge navn til møterommene var mer enn en praktisk oppgave – det var en måte for oss å knytte fortiden til fremtiden på. Når vi går inn på møterom «Fehn» eller «Kittelsen», går ikke bare inn i et nøytralt rom – vi går inn i en fortelling om norsk kultur, innovasjon og kreativitet.
Vi håper disse rommene vil inspirere både oss som jobber her og alle som besøker oss, og minne oss alle om den rike design- og arkitekturarven vi har å bygge på når vi skal forme morgendagens Norge.
Dette er de nye møteromsnavnene
Kittelsen
Grete Prytz Kittelsen (1917–2010), designer og gullsmed. Internasjonalt kjent for modernisering av bruksdesign, smykkekunst og innovative håndverks- og industriteknikker, særlig emalje. En av de norske representantene på vandreutstillingen «Design in Scandinavia», som ble vist i 27 byer i USA mellom 1954 og 1957 og gjorde skandinavisk design verdenskjent. Arbeidet for å styrke og utvikle norsk brukskunst, både i Norge og gjennom sitt store internasjonale nettverk. Mottok Jacob-prisen i 1972.
Fehn
Sverre Fehn (1924–2009), arkitekt
Professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo fra 1971-1995. Ble internasjonalt kjent for den norske paviljongen på verdensutstillingen i Brussel i 1958, og den nordiske paviljongen på Veneziabiennalen i 1962. Andre hovedverk er Storhamarlåven på Hedmarksmuseet, Bremuseet i Fjærland og Ivar Aasen-tunet i Ørsta, i tillegg til flere unike eneboliger som beskrives som banebrytende i en «poetisk modernisme». Mottok Jacob-prisen i 1993, og den internasjonale Pritzker Architecture Prize i 1997.
Korsmo
Arne Korsmo (1900–1968), arkitekt og designer
En viktig arkitekt innenfor skandinavisk funksjonalisme, særlig gjennom sin produksjon av markante eneboliger, med hovedverk som Villa Riise i Hamar og Villa Dammann og Villa Stenersen i Oslo. Underviste ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) og professor på Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim. Internasjonalt orientert og leder for PAGON (Progressive Arkitekters Gruppe Oslo Norge) fra 1950.
Selmer
Wenche Selmer (1920–1998), arkitekt
Bidro til nyere norsk trearkitektur, særlig gjennom en stor produksjon av enkle, stedstilpassede fritidsboliger. Kjent for gjennomarbeidede konstruktive løsninger og stor vekt på brukskvalitet i planutforming og detaljer. Selmers holdninger til landskap og nøysom materialbruk gikk opp stier for dagens miljøfokus. Underviste ved Arkitekthøgskolen i Oslo fra 1976–1989. Mottok sammen med Jens Selmer Treprisen i 1969.
Prytz
Jacob Tostrup Prytz (1886–1962), gullsmed
Toneangivende i det norske kunsthåndverks- og designmiljøet i mellomkrigstiden. Kunstnerisk leder for gullsmedfirmaet Tostrup, som gjorde seg særlig bemerket på jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, i overgangen mellom art nouveau og funksjonalisme. En av grunnleggerne i Foreningen Brukskunst (en forgjenger for Norsk Form) i 1918. Rektor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1934–56. Jacob-prisen, den høyeste utmerkelsen for norsk brukskunst, er oppkalt etter Jacob Prytz. Prytz ble i 1957 den første mottakeren av denne prisen.
Eckhoff
Tias Eckhoff (1926–2016), keramiker og industridesigner
En av Norges fremste industridesignere. Ansatt ved Porsgrund Porselænsfabrik fra 1949–1957, designet flere kjente serviser basert på grundige analyser av både bruk og produksjon, bl.a. det funksjonalistiske Glohane. For Norsk Stålpress designet Eckhoff flere bestikkserier, bl.a. den kjente Maya. For andre produksjonsbedrifter i Norge og Norden designet han bl.a. dørvrider, kaffekjele og møbler i tillegg til bestikk og serviser. Stolene Ana (1980) og Bella (1995) er fremdeles i produksjon. Mottok Jacob-prisen i 1974.
Wessel
Birgit Wessel (1911–2000), tekstildesigner
Wessel drev i 40 år Oslos største spesialforretning for brukskunst, «Vakre Hjem», som hun startet i 1938 sammen med sin ektemann Bjarne Wessel. Wessels vevstue produserte tekstiler for salg til forretningen, og unikaarbeider som egne oppdrag. Deltok på vandreutstillingen «Design in Scandinavia» som turnerte i USA 1954–57. Hun arbeidet også som designer for flere norske tekstilfabrikker, og samarbeidet med bl.a. arkitektene Arneberg og Poulsson om utsmykninger, tepper og annen tekstilkunst. Mottok Jacob-prisen i 1959.
Vigeland
Tone Vigeland (1938–2024), gullsmed og smykkekunstner
Innovativ og internasjonalt kjent kunsthåndverker med betydelig egen produksjon over flere tiår. Vigeland var utdannet bl.a. på brukskunstsenteret PLUS i Fredrikstad og produserte for Norway Designs AS gjennom 1960-årene. Innkjøpt av en rekke museer, bl.a. Victoria & Albert Museum i London og Museum of Modern Art i New York. Beveget seg etter hvert over til større skulpturelle arbeider, festspillutstiller i Bergen i 2014. Mottok Jacob-prisen i 1965.
Kayser
Fredrik Kayser (1924–1968), møbeldesigner
En av Skandinavias fremste møbeldesignere på 1950- og 60-tallet, med markant design for rasjonell møbelproduksjon. Sto bak flere kjente møbelklassikere som ansatt hos Rastad & Relling Tegnekontor, bl.a. med møbler til ombyggingen av Stortingsbygningen i 1951–59. Senere frilanser for flere norske møbelprodusenter, som seriene Hertug og Diplomat for Viken Møbelfabrikk. Flere av Kaysers design er fremdeles i produksjon, blant annet er lenestolen Kayser hos LK Hjelle, mens Krysset, Hertug og Fluffy produseres av Eikund.
Relling
Ingmar Relling (1920–2002), norsk interiørarkitekt og møbeldesigner
Startet som snekker ved Vestlandske møbelfabrikk. Senere utdanning på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) blant annet under arkitekten Arne Korsmo. Interiørarkitekt hos Rastad & Relling tegnekontor, der han blant annet innredet Kongeskipet Norge. Formgiver for flere møbelprodusenter på Sunnmøre, deriblant Ekornes, med fokus på tilrettelegging for industriproduksjon og høy kvalitet i detaljene. Rellings hovedverk er lenestolen Siesta, som fremdeles er i produksjon, i dag hos LK Hjelle. Mottok Jacob-prisen i 1978.
Motzfeldt
Benny Motzfeldt (1909–1995), norsk glasskunstner og designer
Formgiver for glass bl.a. ved Hadelands Glassverk 1955–1967, leder for Glasshytta ved atelierfellesskapet PLUS i Fredrikstad fra 1970–1979. Bidro til design og produksjon for bedriften Norway Designs AS, som ble opprettet i 1957. Kjent for egne arbeider og samarbeid med andre håndverkere i utforskingen av nye materialer og teknikker. Representert på utstillinger og i samlinger både i Norge og internasjonalt. Mottok Jacob-prisen i 1969.
Waage
Inger Waage (1923–1995), norsk tegner og keramiker
Brukskunstner som satte preg på norsk keramisk produksjon som kunstnerisk leder for fajansefabrikken Stavangerflint (nå en del av Figgjo AS). Waages bidrag er i hovedsak som tegner, hennes ofte fargerike dekor, både håndmalt og trykket, er karakteristisk for både pryd- og bruksgjenstander fra 1960- og 70-tallet. Waage designet også souvenirmotiver for flere byer i inn- og utland, og dekor til reklameartikler og spesialbestillinger fra bedrifter og hoteller.
Kilder: Mads Linder/Norsk kunstnerleksikon og Store norske leksikon
