Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Tidligere vinnerprosjekter

Vinner av kategorien Møbel og interiør 2014.

Kunde: Statsbygg

Arkitekter og interiørarkitekter: HLM Arkitektur AS, Metropolis Arkitektur & Design AS, Cubo Arkitekter

Bakgrunn: Utviklingen av det nye høgskoleområdet på Kronstad i Bergen startet i 2002 og det ble tidlig etablert at universell utforming skulle være en del av hovedløsningen. Vinner av Innovasjonsprisen for universell utforming 2014 i kategorien Møbler og interiør.

– Les mer her.

PROBLEM

Høgskoleområdet på Kronstad er et langsiktig prosjekt som ble påbegynt i 2002, lenge før universell utforming var formulert som et formelt krav. Til tross for dette var Statsbygg en pionér på området med å se behovet for denne typen design og på å se muligheter i stedet for barrierer. Utgangspunktet – NSBs store verkstedhaller som dekket 52 000 m² med jernbaneskinner og gamle portaler  – var allerede et avgrenset område. Hvordan kunne bygningene konserveres og innlemme tre forskjellige institusjoner på en enhetlig måte, og hvordan kan inkluderende design skape inkluderende omgivelser som innbyr til læring for alle i et sosialt miljø?

Forelesningsal på Høgskolen i Bergen.
For å minimere behovet for fokusert lys, er det brukt elementer i kontrastfarger der dette er mulig, for eksempel på dører mot vegger, gulvmarkeringer osv.
Foto: Pål Hoff

Det er avgjørende å inkludere ekspertise på universell utforming allerede i planleggingsfasen for prosjektet, før levering. Universell utforming må være en del av hovedløsningen

Gunhild Synnes, seniorarkitekt i Statsbygg

TILNÆRMING

Dette prosjektet ved det nye høgskoleområdet på Kronstad i Bergen består av nykonstruksjon, ombygging av eldre bygninger, bevaring av spesielt interessante bygningsdeler og utvikling av utendørsarealer. Universell utforming er integrert i den høykvalitative interiørdesignen, slik at universitetsområdet er bedre tilpasset både ansatte, studenter og besøkere.

Da Statsbygg utlyste konkurransen om utbyggingen av det nye høgskoleområdet fantes det ingen krav om universell utforming, men de visste at dette før eller senere ville komme. Målet var derfor å tilfredsstille disse kravene slik at man kunne unngå store og dyre endringer i etterkant. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet et strategisk dokument med spesifikasjoner, krav og detaljert beskrivelse av problemene som måtte løses i løpet av de forskjellige fasene. Et resultat var at høgskolen, blant andre utmerkelser, ble en av de første Norge med integrerte ramper i planløsningen for første etasje.

Vi har hatt mange møter med brukere, og vi hadde også fordel av lang erfaring på området. Hele tiden har vi sett for oss at universitetet skal oppfattes som en liten bydel. Den universelle utformingen skulle implementeres på en utpreget inkluderende måte, siden vi ønsket at universitetet skulle være åpent for alle, også de som bor i nabolaget

Per Højgaard Nielsen, arkitekt i HLM arkitektur

Oppholdsrom med mennesker og bord.
Overgangen mellom innendørs og utendørs er åpen, noe som gjør det enkelt å finne og bruke de uformelle sonene. Møblene lokker besøkere til å tilbringe tid på universitetet på en rekke forskjellige måter, og tar hensyn til ulike funksjonshemminger og preferanser. Dette innebærer at arkitekturen og møblene inviterer alle til aktiv bruk av universitetet, ikke bare i undervisningstiden.
Foto: Pål Hoff.

Nøkkelordet for prosjektet har vært "forbindelse": Forbindelse mellom gammelt og nytt, fortid og fremtid, lite og stort og tre institusjoner på samme område. Det var imidlertid også nødvendig å se på konstruksjonen i forhold til omgivelsene, byen og nabolaget. For å forstå interiøret i en bygning er det viktig å forstå hele bygningsmassen.

Arkitektene ønsket så mye lys som mulig med så lavt energiforbruk som mulig, og skapte atrier mellom alle de sju avdelingene. Atriene fyller høyskolebygningen med naturlig lys og gjør det mulig for brukere å orientere seg i forhold til andre bygninger eller landemerker i byen.

For å minimere behovet for fokusert lys, er det brukt elementer i kontrastfarger der dette er mulig, for eksempel på dører mot vegger, gulvmarkeringer osv.

Den viktigste ferdselsåren på høgskoleområdet, både mellom og internt i bygningene, er enkel å oppfatte på grunn av trappefrie, tydelige ganger og passasjer. Overgangen mellom innendørs og utendørs er åpen, noe som gjør det enkelt å finne og bruke de uformelle sonene. Møblene lokker besøkere til å tilbringe tid på universitetet på en rekke forskjellige måter, og tar hensyn til ulike funksjonshemminger og preferanser. Dette innebærer at arkitekturen og møblene inviterer alle til aktiv bruk av universitetet, ikke bare i undervisningstiden.

RESULTAT

Høgskolen på Kronstad i Bergen beriker byen. Lokalmiljøet har opplevd fordeler av å ha fått et urbant rom som er tilgjengelig for alle. Moderne arkitektur og design forenes med historien og kulturen på stedet ved hjelp av restaurering av de gamle verkstedhallene og den aktuelle og fremtidige bruken.

Høgskolen er blitt et populært sted, både for de som ønsker fred og ro til å studere og for de som søker seg til sosiale aktiviteter. 

Innsiden av Høgskolen i Bergen.
Arkitektene ønsket så mye lys som mulig med så lavt energiforbruk som mulig, og skapte atrier mellom alle de sju avdelingene. Atriene fyller høyskolebygningen med naturlig lys og gjør det mulig for brukere å orientere seg i forhold til andre bygninger eller landemerker i byen.
Foto: Pål Hoff

Et av de viktigste aspektene er måten den universelle utformingen ved høgskolen anerkjenner og tar på alvor ideen om at alle har rett til å ta del av høyere utdannelse og sosiale fora. Ikke minst har de attraktive utdanningsfasilitetene ved høgskolen ført til konkurranse blant søkerne

Gunhild Synnes, seniorarkitekt i Statsbygg

Jurykjennelse

Høyskolen fremstår som et godt gjennomarbeidet foregangsprosjekt innen undervisningsbygg. 

Her er det ført en bevisst strategi for universell utforming, og det drives et kontinuerlig arbeid for å sikre oppfølging av dette. 

De forskjellige rommene og salene oppleves som både spennende og varierte gjennom behandlingen av volumer, materialer og konstruksjoner. Fellesarealene fremstår både visuelt og funksjonelt innbydende. 

Juryen fremhever akustikken og lydbildene som spesielt gode, slik som i den store felleskantinen, biblioteket og vrimlearealene. 

Ryddig og begrenset bruk av ledelinjer markerer de viktigste retningene i anlegget, uten å bli masete. 

Elementer, spor og konstruksjoner fra eldre tider er ivaretatt, og fungerer fint i samspill med ny arkitektur og bruk.  Hele anlegget er terskelfritt, med kontrastfylte elementer og godt lys, til og med lyssatte bøker i biblioteket. Juryen bifaller at byggets universelle utforming er så godt integrert og tilrettelagt for kognitive behov, at det innbyr alle til å bruke skolen aktivt også utenom vanlig skoletid. Institusjonspreget er borte. Selv med svært mange studenter til stede i fellesarealene, hersker det en rolig og avslappet stemning. Et godt utvalg av varierte møbler og komponenter av høy kvalitet fører til at studentene kan sitte, gå, ligge, mingle og jobbe akkurat som de vil. 

Universell utforming som tar hensyn til at vi har ulike sosiale preferanser og evner oppleves av juryen som nyskapende på en høyskole. Elevrepresentanter har kun positive tilbakemeldinger, og skolen kan allerede vise til en markant økning av elevenes oppholdstid på skolen. 

Juryen merker seg gode fargekodede informasjons- og orienteringstavler i resepsjonsområdet, men kunne ønske at de var enda tydeligere.

 

Spørsmål rundt temaet? Ta gjerne kontakt med: