Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

By- og stedsutvikling
En gammel damesykkel lent opp mot et håndlaget skilt.
Foto: Matti Lucie Arentz

Om samtaleserien

DOGA ser tre tematiske områder som førende for mulighetene våre for å leve gode liv i gode nabolag:

  • Den norske boligmodellen
  • Hvordan vi løser mobilitet
  • Arenaene vi lager oss for fellesskap i form av både fysiske og digitale møteplasser

Samtalene vil fokusere på fremtidsrettede løsningsmodeller for hvordan samfunnet kan drive stedsutvikling som sikrer at fremtidens bomiljøer består av mer mangfoldige, sosiale og bærekraftige nabolag. De vil ta for seg hemmere og fremmere, og se spesielt på de systemiske og strukturelle forutsetningene for utviklingen av gode nabolag.

Hver samtale bygges rundt tre av de viktigste forutsetningene for hvordan våre steder formes og utvikles:   

  • Menneskene – individene som bor, jobber og lever   
  • Fellesskapet som oppstår når disse møtes fysisk og digitalt  
  • Forutsetningene og rammene som legger premissene for livene vi lever 

Sammen med spennende gjester fra mange ulike sektorer, vil vi, med nabolaget som utgangspunkt, se nærmere på hvilke premisser som ligger til grunn for dagens situasjon. Gjennom innsikt i relevante verktøy, metoder og gode eksempler og samarbeidsmodeller, håper vi å komme opp med gode og tydelige forslag til hva vi bør gjøre fremover som vi ikke gjør nå.   

Du kan være til stede fysisk eller følge samtalene på digital streaming. Det blir enkel servering i forkant. 

Hvem er dette interessant for?

Målgruppen er beslutningstakere og endringsaktører innenfor by- og stedsutvikling i offentlig og privat sektor. De tre samtalene, og dokumentasjonen fra dem, vil fungere som et faglig bidrag inn i Oslo arkitekturtriennales videre arbeid med Oppdrag nabolag. 

Her kan du lese mer om og melde deg på hver enkelt samtale: 

Samtale 1: Mobilitet – bærekraftig ferdsel i fellesskap 

I denne samtalen vil vi sammen se på muligheten for forflytning av folk og varer til/fra og i nabolag basert på delingsøkonomi og tilpasningsdyktige og inkluderende løsninger som gir grunnlag for å utforme morgendagens nabolag på en bedre måte. Hvordan kan vi lage bærekraftige mobilitetsløsninger for alle typer mennesker? Hvordan kan vi bruke arealene i nabolagene smartere og bedre og hvordan kan mobilitetsløsningene bidra til bedre naboskap? 

Samtalen er i samarbeid med Norconsult. 

Tid: Torsdag 29. september, kl. 12.00–14.00
Sted: DOGA, Hausmanns gate 16

Samfunnets bilavhengighet har siden 1960-tallet vært knyttet til friheten til å reise når som helst hvor som helst der samfunnet har bygd veier. Byområder og nabolag preges av det store arealbeslaget bilismen fører med seg i form av veier og parkeringsplasser – for biler som står ubrukt mesteparten av tida. Nabolag preges av asfalt og betong hvor folk ferdes i hver sin bil og sjelden møtes for å slå av en prat. Kan vi heller bruke disse arealene til økt livskvalitet og naboskap? 

Statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging etter plan- og bygningsloven skal sikre god steds- og byutvikling. Samtidig pekes det på behov for høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon for å komme klimautfordringene i møte. Parallelt må man samordne utbyggingsmønster og transportsystem for å oppnå effektive og klimavennlige løsninger, bl.a. gjennom å legge til rette for miljøvennlige og fremtidsrettete transportformer.  

Vi lever i en tid med rask teknologisk utvikling som påvirker reisevaner og gir nye muligheter. Bærekraftig bevegelsesfrihet, der transportløsningene tar oss mot FNs bærekraftsmål for 2030, er visjonen vi bør strekke oss mot. Hvordan kan vi følge dette opp i praksis gjennom å utvikle og sikre god, trygg og bærekraftig transport av varer og mennesker? 

Samtalen modereres av: Tor Atle Odberg, seniorrådgiver mobilitet og byutvikling, Norconsult. Samtalens gjester annonseres fortløpende.  

Tor Atle er utdannet sivilingeniør ved NTNU innen areal- og transportplanlegging og har gjennom mange år jobbet med samarbeidsprosjekter og mobilitetsanalyser i byområder for både privat og offentlig sektor. Han har lang erfaring med komplekse urbane problemstillinger i grensesnittet mellom fag og politikk og med mange aktører og interessenter.  

De siste 25 årene har Tor Atle bl.a. jobbet med programmet Framtidens byer i Miljøverndepartementet, Bystrategi Region sør i Statens vegvesen, faglig grunnlag for byvekstavtale for Buskerudbyen og ulike prosjekter innen urban transportplanlegging. Tor Atle underviser i etter- og videreutdanningskurs for NMBU i prosessledelse, byutvikling og urban mobilitet. Han har fasilitert påvirkningsarbeidet for nettverket bærekraftige regionbyer som resulterte i den nye statlige tilskuddsordningen i NTP 2022-2033, og har hatt en sentral rolle i Bypakke Grenland og Bypakke Larvik. Etter 8 år i eget konsulentfirma Citiplan AS fungerer han nå i rollen som seniorrådgiver innen byutvikling og mobilitet i Norconsult. 

Samtale 2: Møteplasser – naboskapet i nabolaget 

I denne samtalen vil vi sette søkelys på hvordan nabolagene kan spille en sterkere rolle som samskapingsarenaer i framtidas samfunnsbygging, og hvordan vi kan styrke naboskapet som sosial kraft inn i dette. Vi vil både drøfte muligheter og utfordringer, og forsøke å adressere konkrete forslag til tiltak og løsninger. 

Tid: Torsdag 13. oktober, kl. 17.30–19.30
Sted: Gamle Munchmuseet, Tøyen, Bydel Gamle Oslo 

Like sammenvevd som arter i et økosystem i et leveområde i naturen, er vi sosialt og kulturelt vevd sammen i og innenfor de stedene vi lever våre liv som mennesker. Men forvalter og utvikler vi våre felles omgivelser og møteplasser som gode arenaer hvor sosialt liv kan utøves, berikes og fundamenteres for kommende generasjoner?   

Nabolag er ikke bare bygninger, veier, lekeplasser, parkeringsareal og grøntanlegg. Nabolag er også naboskap, den sosiale dimensjonen som handler om måten vi forholder oss til hverandre på som naboer i et nabolag. Naboskapet har mye å si for hvordan vi lever hverdagslivene våre, hvordan vi beveger oss og hvordan vi tar vare på oss selv og andre.  Møteplassene der vi treffes er selve fundamentet for at naboskapet kan utvikles.  

Naboskapet har også stor betydning for hva slags samfunn vi er som helhet, og påvirker vår mulighet til å ta grep om store globale samfunnsutfordringer gjennom å handle lokalt. Det er gjennom kollektiv innsats vi kan bidra til å redusere klimautslipp, håndtere demografiutfordringer, forhindre ungt utenforskap, redusere sosiale forskjeller og videreutvikle velferdssamfunnet og demokratiet som vår grunnleggende samfunnsmodell.    

Statens perspektivmeldinger har i flere omganger pekt på at vi går strammere tider i møte. Det offentlige pålegges stadig større ansvar, flere oppgaver og må håndtere stadig mer komplekse problemstillinger. Samtidig vil det offentliges handlingsrom, ressurstilgang og evne til å løse framtidas utfordringer bli redusert. Både fra offentlig og privat sektor pekes det på frivillighetens betydning og verdien av den enkeltes, gruppers og organisasjoners uegennyttige innsats for fellesskapet. Inspirert av våre naboland har samskaping blitt omfavnet av norske kommuner for å bidra til innovasjon og omstilling mot et mer bærekraftig samfunn. Men hva betyr det i praksis?  

Samtalen modereres av: Hilde Bøkestad, arkitekt og seniorrådgiver, DOGA.

Samtale 3: Den norske boligmodellen – eierskap og nabolag 

I denne samtalen vil vi sette søkelys på hvordan eierlinja i norsk politikk danner rammer for hvordan nabolag oppstår, ivaretas og dypest sett fungerer som felleskapsarena i hverdagen. Vi kikker både på hvilke muligheter og utfordringer vi står ovenfor. 

Tid: Onsdag 26. oktober, kl. 12.00–14.00
Sted: Sletteløkka grendehus, Bydel Bjerke  

Eierlinja har stått som en bauta i norsk boligpolitikk siden før krigen. Og særlig i etterkrigstiden var borettslagsmodellen og tildelingspolitikk, med OBOS i sentrum, omtrent enerådende i Oslo. Dette har satt Norge i en særstilling, og vi er per dags dato et av de land i verden der flest eier sin egen bolig.  

Selv om det er en lang historisk og politisk oppslutning om eierlinja, så har boligpolitikken, og ikke minst pragmatikken som knytter seg til denne, gjennomgått store endringer. Overgangen fra borettslag til sameier som skjedde på 80-tallet, hadde dypere årsaker enn kun det politiske skiftet på denne tiden. Denne endringsprosessen har nå kulminert i et av de mest liberale, kommersielt drevne boligmarkedet i verden.   

Og her er Norge svært forskjellig fra sine naboer. Både Danmark og Sverige har sterke, regulerte leiemarkeder, og non-profitt boligstiftelser som balanserer markedssituasjonen. I Europa for øvrig ser vi et rikere bilde av boligmodeller — og løsninger — der leie og eie framstår som mer likeverdige alternativer.  

En utfordrer til den rene eierlinja i norsk boligproduksjon står nå og banker på dørene. En tredje boligsektor, med alternative syn på alt fra prosjektutvikling, boformer og finansiering har meldt seg på verdidebatten om norske boliger. Denne voksende tredje boligsektoren representerer helt andre syn på sosial bærekraft, familiestruktur og langsiktige boformer enn den tradisjonelle norske eierlinja. Mange av disse verdiene setter det velfungerende nabolaget i sentrum for boligutviklingen — heller enn eierskapet til hver enkelt boligenhet.  

Samtalen modereres av: Jørgen Hallås Skatland, arkitekt og seniorrådgiver, DOGA. 

Har du spørsmål?

Ta kontakt på telefon eller e-post.