Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

Jacob-prisen

Jacob-prisen er den høyeste utmerkelsen DOGA kan gi til aktive formgivere i Norge. Prisen har vært delt ut årlig siden 1957 – med unntak av 1977 og 2015.

Innen fagområdene design og arkitektur skal juryen søke en særlig god fagutøver som er virksom i Norge, og som gjennom sitt virke har hatt stor innflytelse på utviklingen innen sitt fagområde eller som grensesprengende utøver mellom flere fagområder.

Jacob-prisen er oppkalt etter den første som mottok prisen – gullsmeden Jacob Tostrup Prytz. Blant vinnerne av prisen i dens snart 60 år lange historie finner vi smykkekunstnere, keramikere, møbeldesignere, industridesignere, tekstilkunstnere, arkitekter, interiørarkitekter og grafiske designere. Prisen tildeles personer som har gjort en særlig innsats for formgivningsfagene.

Jacob-prisen ble først delt ut av Landsforbundet Norsk Brukskunst. Fra 1993 og til 2014 ble den delt ut av Norsk Form. Etter sammenslåingen av Norsk Form og Norsk designråd blir prisen delt ut av Design og arkitektur Norge. Jacob-prisen 2018 ble tildelt moteskaper Elisabeth Stray-Pedersen.

Publikum kan nominere kandidater, samtidig som juryen selv finner frem til aktuelle kandidater. 

Foreslå mottakere av Jacob-prisen 2019 →

Vaser i sølv, forgylt sølv og speilemalje av Jacob Tostrup Prytz. Utstilt på verdensutstillingen i New York i 1939
Vaser i sølv, forgylt sølv og speilemalje av Jacob Tostrup Prytz. Utstilt på verdensutstillingen i New York i 1939
Foto: Blomqvist Kunsthandel
Elisabeth Stray Pedersen (ESP)
Skjerf i ull, ESP i samarbeid med Røros Tweed og designer Kristine Five Melvær.
Foto: Torjus Berglid

Jacob-prisens historie

Da Jacob-prisen ble opprettet i 1957, var design fortsatt et fremmedord i norsk sammenheng. De som vi i dag kaller designere, gikk under betegnelsen tegnere, formgivere og brukskunstnere. Brukskunstnere og synet på koblingen mellom kunst, håndverk og industri er viktig for å forstå norsk designhistorie.

Jacob Tostrup Prytz (1886–1962) var en sentral skikkelse innenfor formgivning i en tid da en ny bevissthet om kunst- og yrkesfagene vokste frem. Ved siden av å være kunstnerisk leder i familiefirmaet J. Tostrup, var han fra 1918 overlærer i gullsmedfaget ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og fra 1934 til 1956 var han rektor ved skolen. Han tok initiativ til opprettelse av Foreningen Brukskunst og var foreningens formann fra 1920–1946.

Foreningen Brukskunst, som Jacob Tostrup Prytz grunnla, var inspirert av Deutscher Werkbund og Svenska Slöjdforeningen. «Sentralt i alle disse foreningene var forestillingen om at hvis folk flest fikk mulighet til å omgi seg med skjønnhet, ville det kunne bidra til å bedre sosiale og moralske forhold i samfunnet,» skriver Trygve Ask i God form i Norge. Jakob-prisens vinnere 2005–1957.

Denne forestillingen, sammen med tanken om en kobling mellom kunst, håndverk og industri fikk stor innflytelse. Den tyske Bauhaus-skolen var toneangivende for denne retningen. «Brukskunstner ble den samlende betegnelsen som skulle føre kunstneren, håndverkeren og industridesigneren sammen i en person,» skriver Trygve Ask.

Spørsmål rundt temaet? Ta gjerne kontakt med: