Jacob-prisen har fått navnet etter formgiveren og gullsmeden Jacob Prytz. Han var også den første til å motta prisen 1957. Under 1950/60-tallet var Jacob-prisens vinnere forankret i en design- og kunsthåndverksarv med røtter i solid håndverkstradisjon. Perioden fikk navnet Scandinavian Design og regnes som gullalderen i norsk formgivning.
Glassdesigneren Willy Johansson fikk prisen samme år som Jacob Prytz. Johansson vokste opp i og rundt det kreative miljøet på Hadeland Glassverk. Samtidig var han en av de første generasjoners håndverkere som hadde en målrettet designutdannelse. Kombinasjonen håndverks- og formgiverkompetanse bidro sterkt til kvalitetshevingen innenfor det norske designmiljøet. Møbelkunstneren Bjørn Ianke hadde et tilsvarende utgangspunkt da håndverket var grunnlaget for hans designgjerning. Han fikk Jacob-prisen 1960.
Smykkedesigner Tone Vigeland var kun 27 år da hun ble tildelt Jacob-prisen 1965. Da hadde Vigeland vært aktiv designer i syv år. Tre år senere fikk glassdesigneren Benny Motzfeldt prisen. På daværende tidspunkt hadde hun begynt å eksperimentere med kunstglass på Randsfjord Glassverk. Hennes internasjonale gjennombrudd kom noen år senere på Glasshytta på brukskunstsenteret PLUS. Juryen så kvaliteten og potensialet hos de to formgiverne før den slo ut i full blomst.
Grete Prytz Kittelsen hadde en lang karriere bak seg da hun i 1972 mottok Jacob-prisen. Hennes modernistiske smykker skapte overskrifter allerede tidlig på 1950-tallet. Allemannseie ble Prytz Kittelsen med skåler og fat i emaljert metall som hun utformet for firmaet Cathrineholm i 1950/60-årene.
Foto: Teigens Fotoatelier / DEXTRA Photo
Industridesigneren Tias Eckhoff ble Jacob-prisvinner 1974. Eckhoff slo igjennom med serviset Det Riflede, produsert av Porsgrunds Porselænsfabrik fra 1950. Senere kom designklassikere på rekke og rad. Bestikket Maya er en internasjonal bestselger som fortsatt er i produksjon. Hans kollega, industridesigner Bjørn A. Larsen, fikk prisen to år etterpå. Larsens produksjon er noe mer anonym, men den fikk allikevel et stort nedslagsfelt. Vindus- og dørvridere for Trio Fabrikker ble standard i mange hjem under 1950/60-tallet.
Under 1970-tallet var det for øvrig en jevn fordeling mellom kunsthåndverkere og designere som prismottakere. Pottemakerparet Margrethe og Jens von der Lippe fikk prisen i 1970, emaljekunstneren Charlotte Block Hellum var hele 64 år da hun ble Jacob-prisvinner 1975 og glassformgiveren Severin Brørby hadde jobbet for Hadeland Glassverk i mer enn 20 år da han i 1979 fikk den anerkjente prisen.
Skandale ble det i 1977. Da ble den politisk engasjerte keramikeren Yngvild Fagerheim tildelt Jacob-prisen. Fagerheim valgte å takke nei til prisen da hun mente at Landsforbundet Norsk Brukskunst (LNB), som på daværende tidspunkt delte ut prisen, var blitt alt for elitistisk. Dersom hun tok imot den hadde det blitt tatt til inntekt for LNB som Fagerheim tok avstand fra.
Fra prisen ble utdelt første gang ser vi en langsom omdreining fra kunsthåndverkere og møbelformgivere som prismottakere til en større andel arkitekter og tjenestedesignere.
Interiørarkitekten Anne Lise Aas mottok Jacob-prisen 1973. Hun var en sterk stemme som jobbet på tvers av fagmiljøer som design, arkitektur og kunsthåndverk. Aas bidro med utallige fagartikler for å belyse tidens tendenser og problemstillinger. Aud Dalseg har vesentlig jobbet som interiørarkitekt. Spesielt med utstillingsoppdrag for Landsforbundet Norsk Brukskunst og Norsk Form. Hun fikk prisen i 1985.
Kollegaen Sven Ivar Dysthe fikk Jacob-prisen 1989. Han har arbeidet som møbeldesigner og interiørarkitekt. Dysthes avtrykk i norsk designhistorie er viktig og vital. Med føttene trygt plantet i håndverket og visjonene i industrien har han bidratt med en rekke designklassikere som sikret norske arbeidsplasser.
Foto: Blomqvist Nettauksjon
Bruno Oldani og Leif Frimann Anisdahl – to av landets fremste grafiske designere – fikk Jacob-prisen i henholdsvis 1991 og 2002. Deres arbeider speiler tidens skiftende uttrykk, samtidig som de har et individuelt særpreg som minner om at integritet er essensielt for å føre faget videre.
Under 2000-tallet har de fleste prismottakere arbeidet innenfor design- og arkitekturfeltet. Jacob-prisen har også åpnet opp for kommunikasjonsdesign og interaksjonsdesign. I 2016 fikk Bengler prisen. Juryen begrunnet tildelingen slik: «Med sin teft innenfor design, retorikk og teknologi, og sin enorme vilje til å skape, har interaksjonsbyrået Bengler gitt et særegent bidrag til designfeltet i Norge, og til samfunnet generelt.»
Jacob-prisvinner 2017 var Cathrine Vigander. Hun er en tydelig stemme for norsk arkitektur. Vigander fokuserer på kvalitetshåndverk og uttenkt detaljering som skaper en større helhet i det ferdige arbeidet. Juryen uttalte at Viganders bygg «vitner om mot til å virkeliggjøre en ny og bedre arkitektur, der materialer og detaljer er bedre laget, bygningssystemer er bedre uttenkt, estetikken er av høyere kvalitet og menneskene står i sentrum».
Jacob-prisen ble fra 1957 til 1992 utdelt av Landsforbundet Norsk Brukskunst og i perioden fra 1993 til 2014 av stiftelsen Norsk Form. I 2014 ble Norsk Form slått sammen med Norsk Designråd til stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter som i 2017 skiftet navn til Design og arkitektur Norge (DOGA). Fra prisen ble utdelt første gang ser vi en langsom omdreining fra kunsthåndverkere og møbelformgivere som prismottakere til en større andel arkitekter og tjenestedesignere.
I 2017 forandret DOGA Jacob-prisens statutter. Prisen skal hedre «utøvende formgivere i Norge, som har dokumentert utmerket arbeid innen for DOGAs fagområder; design og arkitektur».
Om forfatteren
Mats Linder er utdannet billedkunstner fra Kunstakademiet i Trondheim og har skrevet flere fagbøker om Skandinavisk Design. Fra Norske Designmøbler 1940-1975, utgitt av Samler & Antikkbørsen, Norske stoler skrevet sammen med Svein Gusrud på Solum Bokvennen, til Rastad & Relling og Arne Lindaas: Edens have og andre synder, utgitt på egenetablert Form Forlag.
Med sin blogg matslinder.no har Mats et mål om å heve interessen og kunnskapen rundt design fra gullalderen Scandinavian Design.
Denne artikkelen ble skrevet i forbindelse med Jacob-prisen 60 år. Senere mottakere av Jacob-prisen er
- Elisabeth Stray Pedersen i 2018
- Runa Klock i 2019
- Designbyrået Goods i 2021
- KIMA arkitektur i 2022
- Landskapsarkitekt - og arkitektkontor Lala Tøyen i 2023
