Hovedmeny og hjelpeverktøy

Design og arkitektur Norge

DOGA-merket for design og arkitektur

E-post: post@doga.no

Telefon: 23 29 28 70

Adresse: Hausmanns gate 16
0182 OSLO

Arkitekt Jan Erik Rossow i Arkitektgruppen Cubus satt i hovedjuryen og gjorde seg noen refleksjoner underveis. Han er glad for at symbiosen mellom design og arkitektur blir belyst og får anerkjennelse, selv om «det aldri er spørsmål om man skal ha tverrfaglighet eller ikke, det er en grunnleggende forutsetning i ethvert prosjekt». Han håper DOGA-merket vil bidra til at både oppdragsgivere og politikere oppdager fagfeltenes store potensial som verdiskaper i det fremtidige næringslivet i Norge. 

Handler om kommunikasjon

– Jeg er veldig positiv til at man slår sammen design og arkitektur i samme pris. Det er krevende, men en fornuftig og moden kobling som gjør det enklere for folk flest å se hvor stor verdi fagområdene representerer, sier Rossow og kjenner seg igjen i juryleder Torun Degnes opplevelse av en kontinuerlig aha-opplevelse i arbeidet med å finne årets merkevinnere. Les intervjuet med juryleder Torun Degnes.

– Vi jobber jo allerede tverrfaglig med både landskap, interiør og ingeniørfag i de aller fleste prosjektene våre, og ofte også med kunstnere og designere, men jeg tror ikke det er så tydelig for utenforstående hvordan de enkelte delene fungerer sammen og forsterker hverandre. Et felles merke vil hjelpe på dette og gjøre at begge fagfeltene vil fremstå sterkere og tydeligere, og ikke minst dra nytte av hverandre.  

DOGA-merket ble lansert i mars og takket med det av Merket for god design etter over femti år i den gode designs tjeneste. Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og kritiske røster hevder at det er som å sammenligne epler og pærer. Jan Erik Rossow ser denne innvendingen, men mener det er en lite formålstjenlig måte å se på fagene på.

– Design og arkitektur har mer til felles enn det som skiller dem når det gjelder hvordan man tenker om sin egen funksjon og ambisjon. Begge deler handler jo til syvende og sist om kommunikasjon på flere og ulike nivå og om det å hjelpe mennesker til å orientere seg og få gjort det de skal. Dette er en klar fellesnevner mellom design og arkitektur», forteller han.

– Derfor sier vi også at vi designer et rom eller et bygg, ikke at vi tegner det, som er et uttrykk knyttet mer til teknisk tegning enn arkitektur. Du kan si at tegning handler om å konkretisere løsninger og løse de praktiske utfordringene ved bygget – veggtyper, dørplasseringer, avstander, myndighetskrav og tekniske ting som strøm, ventilasjon, vann og slikt ­– mens design handler om hvordan du skal bruke bygget med tanke på funksjon og utforming, romlige sammenhenger, bevegelse, materialer, lys et cetera.

For de fleste er hvordan huset er tegnet, en abstraksjon og kun interessant når du skal pusse opp eller bygge om. Designen er det konkrete – det taktile – og som snakker til sansene dine på en bred front.

Forutsetningene bestemmer

En av utfordringene med DOGA-merket er hvordan du skal finne en felles grunn for å vurdere arbeider som varierer fra produkt til bygg.

– Det er klart det er utfordrende å finne en fellesnevner for de to eksemplene du nevner. Derfor kan man ikke bare se på resultatet eller det ferdige produktet, men på prosessen og forutsetningene og de enkelte oppgavene, sier Jan Erik Rossow, – da kommer man nærmere en felles forutsetning det er mulig å mene noe om. Slik kommer man seg også rundt forskjellen på kompleksiteten i prosjektene og at det åpenbart er en større jobb å designe et bygg enn å lage en grafisk profil. Et annet viktig aspekt er at de fleste design- og arktitekturprosjekter inneholder tverrfaglig samarbeid i større eller mindre grad, for eksempel tjenestedesign, produktdesign, grafisk design og interaksjonsdesign.

Forutsetningene, eller brifen, er altså nøkkelordet når man skal vurdere ulike arbeider i to såpass ulike disipliner som design og arkitektur. 

– Det blir også enklere å vurdere arbeider med svært ulike forutsetninger (budsjett, formål, kompleksitet) opp mot hverandre, fordi ‘bevisbyrden’ ligger i prosessen og ideene vel så mye som det endelige produktet – man er like interessert i hvordan man har løst oppgaven under gitte forutsetninger, som det ferdige produktet, for å si det slik. Og det er bra. For det vi trenger i Norge, er ikke nødvendigvis flere produkter, men nye måter å tenke og gjøre ting på. Vi trenger arkitektenes og designernes tilnærming til problemløsning, der den gode prosessen og tverrfaglighet er bærebjelkene for å lage genuin innovasjon.

Tverrfaglighet tvers gjennom

Dette med tverrfaglighet er selve stikkordet for det nye DOGA-merket, noe Rossow støtter av hele sitt hjerte.

– Alle kategoriene burde ha en tverrfaglig jury, og gjerne inkludere medlemmer uten direkte bransjetilknytning, for eksempel fra industrien eller sluttbrukere. sier han – da vil vi få andre synsvinkler og innsikt i hva som gjør et arbeid godt og verdifullt, og kanskje vil det gjøre noe med kriteriene og hvordan vi vurderer ulike arbeider. Vi designer arkitektur for menneskene som skal bruke det, og ikke for arkitektene, og vi lager produkter for brukerne og ikke for designerne.

Rossow er opptatt av at DOGA-merket blir brukt aktivt for å få myndigheter og næringsliv på banen, og da er synlighet og involvering et stikkord.